I den friesiske byen Leeuwarden er bygulvet et sammenhengende dekke uten hindre. Brostein og teglstein i grått, rødt og gult lager ulike mønstre som av og til løfter seg forsiktig for å krysse en kanal. Til tross for bilene som også er der er det lett å bevege seg gjennom byen. En og annen syklist ringer med bjella, og byen er full av butikker, kafeer og restauranter.
Ved kunnskapssenteret for "shared space" i byen treffer jeg Sjoerd Nota og Foppe Jorna. De jobber med trafikk og byrom, og har samlet viktige erfaringer gjennom flere år.
I Nederland er "Shared space" en del av den politiske tankegangen. Gjennom prosesser der folk inviteres til samarbeid utvikles byrom og plasser der det kulturelle og sosiale aspektet kommer foran det trafikktekniske.
Sjoerd sier at dette handler om holdninger. Om man ser på bilder fra byer hundre år tilbake så var bygulvet et felles område uten hindre. Med bilens inntog og et økende antall ulykker ble dette løst ved å skille de ulike trafikantene. Men slik forsvant også byrommet som møtested.
Nå har vi erfart at denne adskillelsen ikke er en helhetlig løsning. Den ivaretar et behov for å komme fram, men ikke behovet for opphold og alle de ikke målbare kvalitetene som oppstår der det er rom for at folk kan møtes.
Det var Hans Monderman, en nederlandsk vegplanlegger, som utviklet konseptet for "shared space". Han mente at man ved å planlegge for dumskap også fikk dumme mennesker. Planleggingen burde ta utgangspunkt i menneskers gjensidige respekt. Innenfor en sosial arena foregår det en kontinuerlig kulturell og sosial kontroll, og det gjøres valg i møte med den/de andre. Av erfaring nå vet man at dette ikke bare minsker faren for ulykker, men det skaper også et miljø hvor bygninger, landskap og byens liv får en plass.
Folk som beveger seg inn i noen av disse områdene beskriver likevel at de kan kjenne seg mer utrygge. Dette mener likevel både Sjoerd og Foppe er en sunn utrygghet, som faktisk gir økt sikkerhet.
Sjoerd er tydelig på at før man starter planlegging av et byrom må man bestemme seg om det er et sted for trafikk eller for folk. Et sted som planlegges som møteplass må ikke komme i konflikt med syklisters og bilisters behov for å komme raskt fra A til B. Da bør det legges til rette for raske alternativer.
Noen ganger kan likevel en blanding av møteplass og trafikkavvikling fungere, og kanskje særlig der det allerede er planlagt for lav fart.
Kunnskapsenteret for "shared space" i Leeuwarden har sprunget ut av et interregprosjekt i EU. Hans Mondrian var en av initiativtakerne, med støtte fra myndighetene i Friesland og nå fra NHL som er den tekniske høgskolen i byen. Her undervises vegplanleggere og arkitekter i emnet, og senteret er også brukt i konkret planlegging i kommunene.
Kunnskapssenteret for shared space i Leeuwarden finner du her
Location: Leeuwarden, Nederland
Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune
Ved kunnskapssenteret for "shared space" i byen treffer jeg Sjoerd Nota og Foppe Jorna. De jobber med trafikk og byrom, og har samlet viktige erfaringer gjennom flere år.
I Nederland er "Shared space" en del av den politiske tankegangen. Gjennom prosesser der folk inviteres til samarbeid utvikles byrom og plasser der det kulturelle og sosiale aspektet kommer foran det trafikktekniske.
Sjoerd sier at dette handler om holdninger. Om man ser på bilder fra byer hundre år tilbake så var bygulvet et felles område uten hindre. Med bilens inntog og et økende antall ulykker ble dette løst ved å skille de ulike trafikantene. Men slik forsvant også byrommet som møtested.
Nå har vi erfart at denne adskillelsen ikke er en helhetlig løsning. Den ivaretar et behov for å komme fram, men ikke behovet for opphold og alle de ikke målbare kvalitetene som oppstår der det er rom for at folk kan møtes.
Det var Hans Monderman, en nederlandsk vegplanlegger, som utviklet konseptet for "shared space". Han mente at man ved å planlegge for dumskap også fikk dumme mennesker. Planleggingen burde ta utgangspunkt i menneskers gjensidige respekt. Innenfor en sosial arena foregår det en kontinuerlig kulturell og sosial kontroll, og det gjøres valg i møte med den/de andre. Av erfaring nå vet man at dette ikke bare minsker faren for ulykker, men det skaper også et miljø hvor bygninger, landskap og byens liv får en plass.
Folk som beveger seg inn i noen av disse områdene beskriver likevel at de kan kjenne seg mer utrygge. Dette mener likevel både Sjoerd og Foppe er en sunn utrygghet, som faktisk gir økt sikkerhet.
Sjoerd er tydelig på at før man starter planlegging av et byrom må man bestemme seg om det er et sted for trafikk eller for folk. Et sted som planlegges som møteplass må ikke komme i konflikt med syklisters og bilisters behov for å komme raskt fra A til B. Da bør det legges til rette for raske alternativer.
Noen ganger kan likevel en blanding av møteplass og trafikkavvikling fungere, og kanskje særlig der det allerede er planlagt for lav fart.
Kunnskapsenteret for "shared space" i Leeuwarden har sprunget ut av et interregprosjekt i EU. Hans Mondrian var en av initiativtakerne, med støtte fra myndighetene i Friesland og nå fra NHL som er den tekniske høgskolen i byen. Her undervises vegplanleggere og arkitekter i emnet, og senteret er også brukt i konkret planlegging i kommunene.
Kunnskapssenteret for shared space i Leeuwarden finner du her
 |
| Foppe og Sjoerd på plassen foran høgskolen NHL |
 |
| Bilene ledes over plassen, uten skilt |
 |
| Bygulvet er uten hindringer |
Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar