Best på sykkel!

Nederland må være best på sykling. Nå har jeg fått prøve å ta meg fram med sykkel, bl.a. i og rundt byen Almere og i Amsterdam. I Almere kunne jeg leie sykkel like ved stasjonen, og derfra kunne jeg forsvinne inn i ett nettverk av sykkelveier, der syklistene rådet alene. Gjennom boligområder, parker og ut i naturen var det tilrettelagt med egne sykkelveier.

Sykkelveg krysser bilveg, Almere NL

Sykkelen først
Alle steder sykkelveien krysser bilveier er det laget lyskryss som slipper syklisten fram først. På mindre veier er det røde feltet som alltid følger sykkelvegene ført over, og det er gjort fartsbegrensende tiltak for bilene som skal krysse. Slik er sykkelen prioritert, og det er lett å se at mange setter pris på dette systemet. Overalt er det til enhver tid flere syklister å se enn biler.

Sykkelveiene er godt skiltet, med stedsnavn, men også til knutepunkter der det finnes kart for å orientere seg videre. Ofte følger sykkelvegene helt egne traseer, langt bort fra trafikkårene for biler, og det er trygt for barn og voksne å sykle til skolen eller til byen for å handle.

Der det er for trangt for egne sykkelveier har likevel fortau blitt delt slik at syklende får størstedelen mens fotgjengere bruker det resterende, og der det ikke finnes verken sykkelveg eller fortau er det likevel satt av plass til sykkelfelt. Til og med trange landeveger er noen steder merket slik at 2-veis trafikk ofres til fordel for sidefelt til syklende og gående.

Født på sykkelen?
Antagelig kan man si om nederlendere at de er født på en sykkel. Barna lærer tidlig å holde seg fast på baksetet mens mor eller far fører sykkelen gjennom trafikken, som gjerne også er andre syklister. Men om noen tror ar nederlendere syklister mest fordi det er flatt så er nok det en sannhet med rom for modifikasjoner.
Hjemme på Hamar er jeg syklist nesten hver dag, sommer og vinter, men jeg tror vi har mye å lære av andre når det gjelder løsninger som fremmer sykkelbruk. Sykkelbyprosjektet har besøkt Sverige, Danmark og Storbritannia tidligere, og vi har sett mye inspirerende. Men i forhold til det jeg har opplevd i Nederland så har vi mye vi kan gjøre ennå.

Nederland er tilrettelagt for sykkelen i større grad enn veldig mange andre land. Og det er målrettet arbeid som gjør det mulig at så store deler av befolkningen får muligheten til å nyte et liv på sykkel. Når det å velge sykkelen er både mest effektivt, tryggest og ofte mest hensiktsmessig så får man en syklende befolkning.

Sykkelveg gjennom byen i Almere, NL

- og i Brussel
Nå som jeg har base i Brussel ser jeg at det er langt fra Amsterdam til Brussel når det gjelder sykkelbruk. Her er det bilen og løsninger for biltrafikk som ennå råder. Byen er en trafikkmaskin av veier som kommer opp og ned av tunneller. Riktignok har byen hengt seg på de andre storbyene, og det er etablert en ordning med bysykler. Disse er veldig populære, og er utplassert bl.a. ved t-banestasjoner og arbeidsplasser rundt i byen.

I gatene i Brussel har sykkelen også fått sin plass, riktignok ikke som et sammenhengende bånd, men med felt framst i hvert kryss for syklister, og mange steder markert plass for sykkelen i gata før og etter hvert kryss. Området mellom kryssene må biler og sykler dele på. Det er også gjennomført konsekvent en mulighet for syklistene til å ta seg fram mot enveiskjørte gater. Dette er skiltet med innkjøring forbudt og et unntak for syklister. Slik kommer sykkelen fram overalt i byen.

Sykkelveg oppå fortauet

Sykling mot envegskjørt gate i Brussel, skilting og merking i gate

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune