Grensesprengende natur

Verdien av natur

Som nordmann i Benelux er det lett å være fra Hamar eller Norge. Hamar er av mange nederlendere kjent som skøytebyen, og i Belgia forteller mange om sine gode opplevelser i Norge. Ikke minst tenker de på naturen som vi har så mye av. Men i disse tett befolka landene setter de også stor pris på egen natur, og kanskje fører mangelen på natur til at de naturområdene som ennå finnes beskyttes mer enn mye av det vi finner i Norge? Jeg har tidligere skrevet om villmark som har gjennoppstått ved Oostvaardersplassen ved Almere i Nederland. Søndag besøkte jeg Kalmthouthedene, et lyngheilandskap på grensa mellom Belgia og Nederland, like nord for Antwerpen.

Lyngheilandskap i grenseområdene mellom Belgia og Nederland

Søndagstur for byfolk

Hit til hedene legger byfolk fra Antwerpen turen sin. Her kan de parkere ved et besøkssenter omgitt av kafeer og med kart og ulike typer stier som viser vei inn i området. Inne på hedene er det nesten stille, med gresset som beveges av vinden, klynger av bjørker og furutrær, og enkelte gressende dyr, sauer eller kuer. Selv om det er søndag, fint vær og mye folk ute så spres de raskt i landskapet, og alle får oppleve roen i det store landskapet. Jeg traff på Jurgen og Vanessa fra Antwerpen. De var ute for å forberede en skattejakt med en skoleklasse til uka. Vanessa er lærer, og målet er at elevene skal få prøve seg med gps og kompass, navigere i terrenget og lære mer om naturen underveis.

De forteller også om 2 inititiativ i Antwerpen for å bedre bymiljøet. Den ene har bl.a. som mål å få dekt til ringvegen for å skape et bedre miljø der motorveien ødelegger med støy og luftforurensning idag, og den andre passer på at planer og tiltak faktisk følger opp målsettinger om bedre miljø og helse for folk.

Jurgen og Vanessa, ute for å forberede skattejakt

Vern på tvers av grensene

Lyngheilandskapet i Kalmthout er vernet på tvers av grensa mellom Belgia og Nederland. Kanskje har det fått ligge i fred fordi grenseområdene er provinsområder hvor eiendommene har vært store, og presset på utbygging er mindre. Grenseområdene har vært trafikkert tidligere av jøder i Antwerpen som måtte over grensa til Nederland for å gravlegge sine slektninger og av smørsmuglere som har dratt nytte av de ulike prisnivåene mellom landene. Det har ikke vært noen tydelig grenselinje gjennom hedene, men ulik politikk for vern og bevaring kan være en utfordring når 2 land har ansvaret for det samme området.

Det var riktignok ved flere anledninger fare for at området skulle forsvinne. Skogplanting, uttak av masse og krav på eiendommer inne i området kunne fort ha spist opp mange av landskapskvalitetene, og det var byfolk i Antwerpen som tok grep på begynnelsen av 1900-tallet. Kunstnermiljøet der hadde oppdaget naturskjønnheten i Kalmthout og i 1913 ble selskapet for Naturlig og urban skjønnhet etablert. Først i 1941 nådde de målet om at området skulle vernes som landskap. Skogen har likevel fortsatt vært en trussel mot det åpne landskapet, ikke minst på grunn av manglende skjøtsel.

Et EU støttet prosjekt i programmet Natura 2000 skulle ta tak i utfordringene med gjengroing og manglende skjøtsel. En av utfordringene var å få med seg folk til å forstå grunnene for hogsten og de andre tiltakene. Gjennom prosjektet har det derfor blitt sendt ut nyhetsbrev jevnlig og det har vært viktig å få fram informasjon om hvorfor dette ble gjort og konsekvensene. Med maskiner og store inngrep ble landskapet gjenskapt slik at det kan skjøttes videre som et lyngheilandskap. Nå er sauene tilbake og folk finner igjen tilbake til et landskapsrom med unike kvaliteter for rekreasjon. En av målsettingene nå er å fortsette utvidelsen av området slik at det kan henge samme med andre naturområder.

Naturlig skjønnhet, pleiet av bønder og vernet av byfolk

Du kan lese mer om Kalmthouthedene her

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune