søndag 7. oktober 2012

Matnyttig infrastruktur

Debra Solomon, drivkraft bak Urbania Hoeve
Byer er steder med en energiomsetning som langt overgår det et tilsvarende område natur omsetter. Den energien som byen bruker må hentes utenfra. I en bakhage til et kunstnerhus i Amsterdam besøkte jeg Debra Solomon som tror dette kan være annerledes. Hun er konseptkunstner, opprinnelig fra California men med røtter i landbruket. Hun er nå en av drivkreftene i Urbania Hoeve (urbant gårdsbruk)

Urbania Hoeve er en sammenslutning av ulike fagfolk som driver sosial byutvikling med fokus på mat og nyttevekster. Debra mener at det er meningsløst at fattige folk bruker penger på bearbeidet og ofte usunn mat når man ved å ta i bruk ledige arealer i byen kan brødfø folk med sunne varer og samtidig skape mer bærekraftige grønne lunger.

Idag klippes gress i parker, det plantes trær og planter som sprøytes og gjødsles samtidig som
løv og gress blir kjørt bort. Men det finnes det kunnskap som kan gi oss parker som bugner med frukt, bær og grønnsaker, der det organiske avfallet blir en del av kretsløpet. Dette mener Debra er sunnere for jordsmonnet, for miljøet og for oss.

Et av målene er også å skape en grønn infrastruktur i byene med et sort spekter planter, som gir livsgrunnlag for fugler, dyr og insekter. Parker og grøntområder i dagens byer er ofte monokulturer som i liten grad gir det grunnlaget som trengs for at dyr og insekter skal trives. Dette vil Urbania Hoeve gjøre noe med.

Urbania Hoeve har et viktig sosialt aspekt også. Flere steder i Amsterdam og Haag er det etablert grupper som er med å drifte de første grøntanleggene. Her kommer folk sammen med ulike kulturelle erfaringer for å grave i jorda, kompostere, høste og hygge seg. En annen viktig oppgave er å fjerne en uønsket gjest, brunsneglen som også trives godt i disse omgivelsene.

Det økologiske aspektet er viktig, men Debra mener også at fokuset på giftstoffer som kan finnes i jorda er overdrevet. Reglene idag krever ofte at i områder som inneholder f.eks. tungmetaller må dette fjernes. Men ved å plante f.eks. frukttrær som ikke tar opp disse stoffene behøver det ikke være noe problem. Ved å drive et jordbruk der man tilfører nytt organisk materiale er det også mulig å fornye jordsmonnet på kort tid.

Urbania Hoeve planlegger å dokumentere virksomheten de driver og Debra er sikker på at den kunnskapen de har vil bli stadig viktigere i en verden hvor mat ikke bare blir en mangelvare, men hvor det også er grenser for hvor mye energi man kan putte inn i driften av et landbruk som kanskje ikke er bærekraftig.

Se mer på Urbania Hoeves hjemmesider her.

Starten på en ny grønn infrastruktur i Amsterdam
Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...