onsdag 24. april 2013

Furu som gatetre

Gatebilde fra Bournemouth i England 
Kan furu fungere som gatetre i Norge? Her er bilder fra Bournemouth i England i april i år. Her er det furu som preger gatebildet i mange områder av byen. De fleste trærne er store, men det plantes nye mellom de gamle. Trær som er skadet får lov til å stå og utvikle seg med sine særegenheter. 

Hvorfor er ikke vår egen furu, Pinus sylvestris, tatt i bruk mer som gatetre? Kanskje er den bare for vanlig?

Bildene fra Bournemouth gir inntrykk av full sommer, selv om dette egentlig har vært sen vår der ikke en gang bjørka var sprunget da bildene ble tatt. Furu byr på vintergrønt og lager lune rom. Noen er kanskje redd for kongler og fallende greiner. Men kanskje oppveier fordelene ulempene?

Oppdatering: Furu binder svevestøv. Treets venner skriver om et forsøk hvor blant annet Bioforsk har deltatt. Ulike arter trær er testet i forhold til evnen til å binde svevestøv. Pinus sylvestris er en av de artene som har størst evne til å akkumulere svevestøv. (Takk for tips fra @LAEwald på Twitter)
 
Bournemouth furu, Pinus pinaster


torsdag 11. april 2013

Gehl med byromsplan for Hamar


Hamars sjøfront illustrert ved Gehl Architects

Ta Mjøsa tilbake!
70 prosent av Hamars sentrale havnearealer brukes til parkering. Hamar må ta Mjøsa tilbake. Dette er hovedbudskapet i Gehl architects byromsplan for Hamar. Ewa Westermark fra Gehl presenterte budskapet til Hamar for en fullsatt sal på Gregers. I samarbeid med 4 grunneiere i sentrum og Hamar kommune har Gehl utviklet "Hamarmodellen" - en strategi for intelligent byplanlegging med fokus på byrom og byliv. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen viste hvordan byromsplanen kunne finne sin form på Hamar, som en rød løper gjennom Håkons gate eller med design av Vangsvegen for å knytte byen til lyset og landskapet rundt.

Et gå- og sykkelvennlig sentrum
Antallet personer som beveger seg gjennom byen har gått ned. Med nytt kjøpesenter ved Hamar Stadion i utkanten av sentrum mener Gehl det er avgjørende at nettverkene for gående og syklende i sentrum styrkes. Gatene er byrom hvor det bør legges mer vekt på forholdet mellom funksjoner inne på gateplan og aktiviteter utenfor. Ulike gater, torg og plasser bør styrkes med design for ulik bruk og med tydeligere identitet. Hamar må definere og fokusere innsatsen i byrommene. Dette er intelligent byutvikling i praksis.

Barn i byen en suksessfaktor
Gehl, fylkesmann Sylvia Brustad og Hamars rådmann Martin Kulild la alle vekt på at barna måtte få plass igjen i byen. 20% av byens befolkning er under 20 år, men det betyr ikke at 20 prosent av byrommene er lagt til rette for denne aldersgruppa. Boligene i sentrum må bli mer attraktive for barnefamilier, med bakgårder som kan være grønne og trygge møteplasser istedet for åpne hull med parkering. Rådmannen la vekt på at skaterne og andre unge måtte bli møtt på en positiv måte, og Sylvia Brustad ønsket å gi barna hundremetersskogen tilbake.

Vanvittige framtidsutsikter
Hamar har vanvittige framtidsutsikter og tro på seg sjøl sa Hamars rådmann Kullild. Nå skal Hamar kommune og andre aktører i byen evaluere arbeidet med byromsplanen, og planen vil følges opp når vegvesenet bygger Vangsvegen og i mulighetstudier for Fuglsethtomta og sjøfronten. Utvikling kommer gjennom eksperimentering, og vi må tørre å eksperimentere og terge. Kritiser gjerne det vi gjør, men gjør det med kjærlighet.

Vangsvegen illustrert ved Gehl Architects




LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...