Lys i Lyon

To heldige medarbeidere i Hamar kommune fikk før jul mulighet til å besøke Lyon under den årlige lysfestivalen (Fete des lumieres). Lyon, som har ca 1 mill innbyggere, mottar i denne perioden hele 3 mill tilreisende etter hva vi ble fortalt! Så book hotell i god tid om du tenker deg et besøk.

Fem deltakere fra Norge var ledsaget av Kristin Bredal som er en av Norges fremste lysdesignere, både når det gjelder scene og offentlige uterom. Røyken kommune, som i 2013 arrangerte sin første lysfestival og tar sikte på å gjøre det igjen, var representert ved ordfører. Sandnes kommune hadde sendt to representanter som skulle jobbe videre med lysplan for Sandnes sentrum.

Selv om lysfestivalen i Lyon ikke handler om hverdagsbelysning, men fest og det spektakulære, var det mye inspirasjon å hente. I tillegg fikk vi et besøk på Phillips hovedkontor i Europa hvor de har en 1:1-lab hvor ulike typer belysning i ulike typer byrom og situasjoner kan demonstreres. Vi hadde også tatt med oss utvalgte ”case” hjemmefra som vi jobbet med i en workshop. Fra Hamar var det området ved Koigen med Skibladnerbrygga som ble gjenstand for idemyldring og diskusjon. 

Lys er en viktig faktor i opplevelsen av offentlige byrom, spesielt her nord med mørke ettermiddager en stor del av året. Vi tror at noen sentrale spørsmål nå blir:

• Hvordan kan prinsippene i Hamars byromsplan følges opp med hjelp av lys, for eksempel for å styrke tverrgateforbindelsene i sentrum og kontakten ned mot Mjøsa?
• Kan vi få på plass en overordnet lysplan for sentrum før vi går inn på de enkelte byrom og gater?
• Kommunen overtok i år ansvaret for julebelysningen i sentrum etter at sentrumsforeningen gikk konkurs. Kan vi bli skikkelig gode på jule-/vinterbelysning i Hamar? Hva med å starte med en workshop og legge en plan for neste år?

Arkitekt i Brussel

Forside rapport fra hospitantopphold i Brussel

Nå har Arealplan gitt ut rapport på iTunes. Geir Cocks opphold som hospitant ved Osloregionens Europakontor er dokumentert i en rapport i iPad-format tilgjengelig på iTunes. Dette gjør rapporten lett  tilgjengelig for byens politikere som har tatt i bruk iPad. Rapporten kan også lastes ned som PDF.
Link til iTunes-versjonen her (krever at du har iPad).
Link til PDF-versjonen her.

Lekent og grønt i København - design av lekeplasser

Ålholm skole i Valby i utkanten av København er en velfungerende kommuneskole i et distrikt med familier med varierende etnisk bakgrunn. Skolegården er forvandlet fra asfaltørken til grønn skolegård - som barna drømte om. Prosjektets design tok utgangspunkt i en konkurranse blant skolens klasser om hvordan skolegården skulle se ut. Landskapsarkitekt Helle Nebelong har designet de sentrale delene av skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Det ble trær og det ble elementer til å sitte på og balansere på, og som delte skolegården inn i ulike lekesoner. Mer informasjon om skolen og prosjektet her.

Helle har jobbet i København kommune tidligere og driver nå som privat konsulent. Hun har designet en rekke lekeplasser, skolegårder og parker som er til glede for barn og til inspirasjon for planleggere som jobber med områder for lek og rekreasjon. Helle hadde på oppdrag fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Hedmark laget et tett program for 20 besøkende fjellaper (av sorten planleggere og kommunegartnere) fra Hedmark og Oppland. Vi var så heldige å være tre deltakere fra Hamar kommune som kunne hente inspirasjon til hjemlige prosjekter. Her er noe av det vi ellers fikk se:

Kirsebærhavens lekeplass - også i Valby. Sosialt belastet område, hvor lekeplassen tidligere hadde vært utsatt for mye hærverk men hadde blitt opprustet ut fra barnas ønsker. Lekeplassen og tilghørende ballbaner hadde et ganske tradisjonelt design, men hvor sosial oppfølging og solide materialer hadde fokus, i tillegg til å tilrettelegge for "voksenkontroll" ved at det er benker hvor foreldre kan slå seg ned mens poden leker. Her var det bydelsbeboerne selv som betalte for at lekeplassen med et lite ungdomshus hele tiden hadde bemanning. Mer informasjon her.

Fra det bemannede "ungdomshuset" ved lekeplassen
 - smått og enkelt, men velfungerende.

Valbyparken -  Naturlegepladsen, er en landskapsarkitektonisk motreaksjon på de såkalt sikre, standardiserte lekplassene som skjøt opp fra slutten av 1980-tallet som resultat av ensidig fokus på lekeplassikkerhet. Den er blitt omtalt som “One of the best-designed playgrounds for children in the world” i Encyclopedia of Play in Today’s Society af Rodney P. Carlisle (SAGE 2009). Her var det sykkelrundløype, grillplass under tak, utsiktspunkter, trær til å balansere på, broer og tårn og bærbusker og mere til. Mer informasjon om naturlekepladsen her.

Fælledparken  - Tårnlekeplassen er et eksempel på den digitale lekeplassen. Nå mente Henriette Lunn Vonsbæk, som er parkforvalter med ansvar for Tårnlekeplassen, at det kanskje var mer nyhetens interesse enn veldig gode lekekvaliteter som var knyttet til denne biten. Alle elementene på lekeplassen var spesieldesignede - noe som medførte både utfordringer (kostnader og vedlikehold) og gleder (identitetsskapende).  Les mer om Tårnlegepladsen her.

Servicebygget på Tårnlekeplassen med speilfasade
som gir morsomme opplevelser

Sansehaven ligger i det samme store parkområdet. Dette er det første grønne anlegg i Københavns Kommune hvor universell utforming er inkludert i designet fra begynnelsen. Sansehagen legger til rette for at hørsel-, syn- og luktesans skal stimuleres. Kontraster i beplantning og kunst gir ulike former for taktil stimulering. Hagen skal appellere til barns naturlige lyst til å undersøke omgivelsene med alle sanser - uten tradisjonelle lekeapparater. En alfabet-labyrint engasjerte også de voksne til å utforske. Mer information om sansehaven her .

Murergården - Nørrebro er en barneinstitusjon (kombinert barnehage og SFO) med 170 barn fra 0-14 år. Uteområdet var begrenset i areal og hadde lite med tradisjonelle lekeapparater. Ved beplantning og terrengforming var området delt inn i ulike uterom hvor barna kunne finne sine aktiviteter. Vann og naturstein var viktige elementer. Mer om prosjektet her.

Sundbyøster Plads - "Østenfor sol og vestenfor måne"
Lekeplassen er Københavns Kommunes pilotprojekt på en tilgjengelig legeplass. Den er tegnet av
landskapsarkitekt Stine Cecilie Brink, som er ansatt i Københavns Kommune. Inspiration er hentet fra Asbjørnsen og Moes eventyr og figurene fra eventyret finnes igjen på lekeplassen. Lekeplassen ligger rett ved siden av en skole og vi fikk se at skolebarna tok plassen i bruk med liv og lyst. Mer informasjon om prosjektet her.

PLUG N PLAY - Ørestad er et 25.000 kvadratmeter stort aktivitets- og idrettsområde i Ørestad Syd. Det ligger ved siste stopp på metrolinjen (Vestamager). Området er av midlertidig karakter i en bydel som er raskt voksende. Her så vi eksempel på parkour-anlegg. Parkour er en bevegelsesidrett der man skal kunne komme seg fra A til B på den mest effektive måten. En traceur (en utøver av parkour) som møter på et gjerde, vil ikke lete etter en port, men lete etter den mest mulig effektive måten å overkomme hinderet foran ham på. Parkour er heller ikke en konkurranse, og skal derfor ikke defineres som en sport der konkurranse er essensielt. Det handler om å konkurrere med seg selv og ingen andre. Den grensen man har, skal man bryte for å kunne bli enda bedre i det man driver med (Wikipedia). Parcour utøves gjerne blant ungdom i superurbane miljøer. Mere information  om Ørestad-anlegget her.

Vi har sett eksempler på mer fargerike og "trendy" lekeplasser fra andre steder i Europa enn det vi så i København. Design og materialbruk i urbane lekemiljøer i Danmark har nok et større fokus på økologi og natur enn det vi har sett av eksempler fra Sør-Europa - og også her hjemme hvor vi kanskje tar disse verdiene for gitt, og i større grad har markaområdene som arena for tur- og naturopplevelse. En annen vesentlig forskjell vi kunne notere oss var at et tjuetalls lekeplasser i København er fast bemannet. Du kan ringe og bestille en ferdig varm grill til barnehagen kommer på besøk, og det er noen som passer på at tråsyklene tas inn for natten. Danskene har hatt mindre fokus på universell utforming enn i Norge og er nok litt mer "laidback" i sin holdning til dette og hint - vi ser trolig ikke en rektor fyre opp en røyk i skolegården i Norge.

I Hamar står Strandgateparken med den tradisjonsrike, men enkle lekeplassen for tur til å få en vesentlig oppgradering. En rekke skoler i Hamar er preget av store asfaltflater og lite utfordrende lekemiljø. Bruk av naturelementer som stimulerer fantasien og oppdeling av store flater i mindre landskapsrom er gode prinsipper, men det går godt an å kombinere med gode standardiserte lekeapparater. Populariteten til disse var det ikke noe å si på.

Vår guide landskapsarkitekt Helle Nebelong
ved ett av tårnene i Valbyparken

 

England satser på sykkel

Den britiske regjeringa har pekt ut Bristol som satsingsby for sykkel, og i London står ordføreren bak en planlagt sykkelrevolusjon. Dette var bakgrunnen for at Syklistenes Landsforbund inviterte sykkelbynettverket til England for å lære. Ikke minst fordi England er mer sammenlignbar med Norge når det gjelder sykkelens plass i trafikken enn det vi finner av utviklede løsninger i København eller Malmø.

Bristol - Englands sykkelstorby
I Bristol, en storby med tett trafikk og i utgangspunktet lite plass for syklene starta man for 2 år siden med et stort statlig bidrag for å gi syklistene en plass i trafikken. Storbritannia har en klar ambisjon om å bli mindre avhengig av olje, og sykkelen skal være et alternativ til bilbruk inne i byene. Samtidig kan økt sykkelbruk bidra til å dempe fedmeepidemien som sprer seg i Storbritannia.

Sykkelen skal være det beste valget
For å gjøre det lettere å komme fram er det skiltet ruter inn mot sentrum fra alle kanter. Rutene legges gjerne til grøntdrag, slik at man slipper å være i trafikken. Der dette ikke går er det lagt til rette med sykkelfelt og skilting underveis. Vi fra Hamar fikk prøve ulike deler av sykkelnettet, både i tette gater med trafikk som presset seg på, og ut i de grønne områdene. Erfaringene var delte, men det er ingen tvil om at Bristol er godt igang med å bygge en infrastruktur som vil gjøre det bedre.

I Bristol skal det være lettere å velge sykkel enn bil. Hele byen skal skiltes for 30 km/t (20 mph), og det var allerede gjort gode erfaringer der dette var utført som prøveprosjekt. Det ble også lagt vekt på å utvikle gater med blanda trafikk av syklende, gående og kjørende.

Ingen aldersgrense på sykling
Det satses på undervisning i skolene, med spesialtrente medarbeidere som besøker skolene med egne opplegg som overtas av lærerne og som følges opp underveis. Det er ingen aldergrense på syklingen, og foreldrene gis god informasjon underveis. Det ble også kommentert at Norge har et problem dersom vi ikke sørger for at også de yngre barna kan sykle til skolen.

London velger sykkelen
Også i London foregår det en sykkelrevolusjon. Ordføreren Boris Johnson var i 2010 med på å få plassert ut 6000 sykler tett fordelt i hele bysentrum. Det er merket sykkelruter og delt ut kart. Vi fikk teste bysyklene og Londontrafikken, og fikk erfare at det var en svært effektiv måte å transportere seg gjennom byen. Bysyklene er solide, og ikke minst enkle å ta i bruk. I følge Katrine Kroeger i Transport for London er målet å øke andelen syklende i London med 400%, og de er på god vei allerede.

Se nyhet om Sykkelbynettverkets besøk i Bristol på Better By Bike sine sider her.