Nytt liv til Røhnegården (Strandgt.37)

Strandgata 37 (Håkons gt.) august 2011, under restaurering

Mulighetsstudie ved Preben Madsen og Hans Aleksander Østhagen

Strandgata 37 før

Nå er det tatt ansvar for Hamars kulturarv. Eierne av kafeen Tante Gerda har tatt over bygningene bak Strandgata 37 i kvartal 52 og de er i full sving med restaureringsarbeidet. Lørdag 3. september blir det også anledning til å stikke innom under en byvandring i Naturlosprogrammet i samarbeid med Hedmark og Oppland Arkitektforening. Avgang fra Jernbanetorget kl. 14.00.
Det arrangeres også dugnad for de som har lyst til å bidra i arbeidet med å ta vare på et av Hamars unike bygningsmiljøer.
For de som også er interessert i å se Hamar kommunes mulighetsstudie for Kvartal 52 er den å finner her.

Fortett Hamar!

Illustrasjon: mulig fortetting i kvartal 44 ved Triangelparken i Hamar
(3D modell, arealplan, Hamar kommune)

Arbeidet med å fortette Hamar fortsetter. Det er et behov for å kartlegge hvordan byen kan fortettes og vokse, og hvordan vi samtidig tar hensyn til eksisterende bebyggelse, særlig den bevaringsverdige.

Gjennom å fylle hullene i byens kvartalstruktur kan vi få en tettere og bedre utnyttet by. Mer miljøvennlig er det også! Med alt i umiddelbar nærhet slipper man bil og driftskostnadene og miljøbelastningen blir lavere enn i en enebolig. Mange griner på nesen av tanken på å bo uten grønt i umiddelbar nærhet. Men hva om vi kunne flytte parkeringen ut av gårdsrommene og bruke dem som grønne og rekreative oaser, skjermet fra byens larm?

I flere kvartaler, blant annet i kvartal 44 er det mulighet for fortetting med en såkalt infill-bebyggelse som vil fyller det tomme gapet inn til parkeringen. I gårdsrommet her finnes blant annet en gjemt og glemt skatt, et bevaringsverdig uthus i tre. Dette har potensial til å bli et grønt og stemningsfullt gårdsrom. Kanskje er det noen som serverer kaffe fra en kafe som du kan nyte på uthustrappa i sola, eller kanskje er det din egen bakgård?

Hva er viktigste bykvaliteter?

En svensk studie har avslørt hvilke fysiske faktorer i bymiljøet som er viktigst i vår vurdering av attraktivitet. Studiet er basert på GIS-analyser og statistiske analyser gjort med utgangspunkt i boligpriser i Stockholm. Kvartalsstruktur, nærhet til park og nærhet til kollektivknutepunkt er tre av de syv variablene som forklarer attraktivitet og er avgjørende for hvor i byen vi ønsker å bo.

Se nærmere omtale av studien på www.spacescape.se

Utsnitt Hamars kvartaler

Utsnitt kvartaler i Hamar

Slik ser Hamar ut fra lufta over Østre Torg. Her er kvartalene svært tett bebygd. Gater, torg og parker fungerer som de offentlige møteplassene. Noen bakgårder er fylt av skur og uthus, andre er brukt som parkering og en og annen bakgård har fortsatt noe grønt i seg og fungerer som pusterom for beboere og ansatte.

Hva rommer et kvartal?

Modell av kvartalsstruktur

Et typisk Hamarkvartal er på 3927 m2. En karrebebyggelse på 4 etasjer i et slikt kvartal kan inneholde nesten 10.000 m2 areal for boliger, kontorer, butikker og serveringsteder. Dvs. at det er plass til f.eks. 100 leiligheter oppunder 100 m2. Bor det 2 i hver leilighet vil det si at et kvartal kan inneholde romslige hjem for 200 mennesker, som alle har kontakt med grønt i gårdsrommet og med bylivet på gatesida. Gatene gir sikt for alle, gjennom og ut av byen, mot Mjøsa eller mot landskapet rundt. Eller er det sånn?

Kvartalets tall

Et typisk kvartal f.eks. på Hamar

Noen talleksempler:

• 3927 m2 arealet i et kvartal
• 1492 m2 gårdsrommets flate
• 2436 m2 eksempel på bebygd areal (BYA) i kvartalet
• 9744 m2 brutto areal (BTA) hele kvartalet 4 etasjer
• TU 248% (brutto areal i forhold til kvartalets flateareal)

Solstudie i kvartalsstruktur

Her kan du se et solstudie som viser hvordan sola lager skygger i en kvartalsstruktur 17. mai fra soloppgang til solnedgang. Her er det brukt 4 etasjer og gater som ligger nord-sør og øst-vest. Det går kanskje litt fort, men da er det bare å prøve flere ganger.

"Atlas de Barcelona"

Utsnitt fra "Atlas de Barcelona"

Boka til Montse var gull for nysgjerrige byplanleggere, med store kart over byen og utsnitt som viste f.eks. hvordan man kunne forlate i de brede gatene og komme inn i grønne parkaktige gårdsrom.

L'Eixample - utvidelsen

L'Eixample - utvidelsen av Barcelona, plan 1858

Ildefons Cerdà - grunnleggeren av moderne byplan?

L'Eixample, "utvidelsen". Cerdàs plan for det moderne Barcelona

I 1859 holdt det nye styret i Barcelona en konkurranse om en plan for utvidelsen av byen, som den katalanske byplanleggeren Ildefons Cerdà tapte. Men det var hans rasjonelle og effektive plan for en kvartalsstruktur som skulle vise seg å få gjennomslag ved utvidelsen av Barcelona. Han hadde forberedt sin plan under det tidligere styret og med støtte fra Madrid. Utvidelsen (L'Eixample) var en konsekvens av at man bestemte seg for å rive bymuren som fram til da skulle forsvare byen.

Innenfor murene hadde det vokst fram en overbefolket tett by. Ny industri var i ferd med å legge et mørkt teppe over byen og det var mangel på rent vann og frisk luft. Ildefons Cerdà var del av en bevegelse innen byplanlegging i Europa som ønsket byer hvor alle hadde tilgang på rent vann og frisk luft. I l'Eixample-planen ble dette uttrykt gjennom et system av brede gater med plassdannelser i hvert kryss, og et gjennomtenkt system der karrébebyggelsen rundt kvartalene skulle gi plass til åpne rom også på tvers av flere kvartaler. I planene ble det lagt til rette for ny infrastruktur, jernbane og trikk trukket av hester. Fortauene var også brede og med trær som ga skygge.

Cerdà var utdannet ingeniør, han jobbet med kart og oppmåling og var engasjert i politikk. Han skrev flere bøker om urban planlegging og han står som en av de sterke teoretikerne innen byplanfaget. I Barcelona er Cerdà fremdeles godt kjent, og han markeres fortsatt med utstillinger og seminarer.

Mer om Cerdà på Wikipedia.

Vi har en plan!

Løytnant Røyems plan for Hamar, 1848

Hamar er en by ved Mjøsa som ble vedtatt anlagt og planlagt slik at den kunne bygges over lang tid. Idéen om en by som kunne fungere som handelsplass i Innlandet, med Mjøsa og framtidig jernbane som transportårer var utgangspunktet. Verktøyet var kvartalsstrukturen som angir gater, plasser, torg og parker. Mellom disse kunne det bygges en by som fortsatt er i utvikling. Kvartalsstrukturen angir ennå sentrum for byen, møtestedet ved Mjøsa.

Denne bloggen har sin kilde i Hamar Rådhus, og skal fylles med innhold som er relevant for planlegging i Hamar, fra studieturer, ideer fra andre steder og kanskje med tilbakemeldinger fra andre planleggere og innbyggere.

Første tema er Barcelona. Barcelona er også en by ved en omsluttet sjø og med en kvartalsstruktur som har fellestrekk med Hamars struktur, men her stopper kanskje likheten?