Kan et tungt trafikkert kryss fungere med "shared space"?

Her er et eksempel fra Poynton i England der et tungt trafikkert kryss har blitt bygd om. Trafikklys er fjernet og fortauskantene er borte, men trafikken går sin gang. Følg prosessen, skepsisen i starten og se resultatet. Kommenter gjerne i kommentarfeltet under.

By uten trafikklys, skilt og sebrastriper

Her er en video fra en tysk by som har satset på shared space, et trafikkmiljø uten trafikklys, skilt og sebrastriper.

Trebro på nederlandsk

Trebro i Nederland

Denne trebroa ble observert på en tur gjennom Nederland, og den formidles her som en smakebit på hvordan trebroer utføres utenfor våre grenser. Det hadde også vært interessant å observere rommet på selve broa - men det får blir neste gang.

Furu som gatetre

Gatebilde fra Bournemouth i England 

Kan furu fungere som gatetre i Norge? Her er bilder fra Bournemouth i England i april i år. Her er det furu som preger gatebildet i mange områder av byen. De fleste trærne er store, men det plantes nye mellom de gamle. Trær som er skadet får lov til å stå og utvikle seg med sine særegenheter. 

Hvorfor er ikke vår egen furu, Pinus sylvestris, tatt i bruk mer som gatetre? Kanskje er den bare for vanlig?

Bildene fra Bournemouth gir inntrykk av full sommer, selv om dette egentlig har vært sen vår der ikke en gang bjørka var sprunget da bildene ble tatt. Furu byr på vintergrønt og lager lune rom. Noen er kanskje redd for kongler og fallende greiner. Men kanskje oppveier fordelene ulempene?

Oppdatering: Furu binder svevestøv. Treets venner skriver om et forsøk hvor blant annet Bioforsk har deltatt. Ulike arter trær er testet i forhold til evnen til å binde svevestøv. Pinus sylvestris er en av de artene som har størst evne til å akkumulere svevestøv. (Takk for tips fra @LAEwald på Twitter)

 

Bournemouth furu, Pinus pinaster

Løsning for syklende i kryss?

Se video for tips om utforming av kryss med plass for syklister.

Hamar skal få sykkelfelt bl.a. når Vangsvegen skal bygges om, og kanskje i Ringggata mellom Vangsvegen og Stangevegen. Største utfordring er å sikre syklistene gjennom kryss. Kanskje er dette en løsning som vil bli vurdert.

Best på sykkel!

Nederland må være best på sykling. Nå har jeg fått prøve å ta meg fram med sykkel, bl.a. i og rundt byen Almere og i Amsterdam. I Almere kunne jeg leie sykkel like ved stasjonen, og derfra kunne jeg forsvinne inn i ett nettverk av sykkelveier, der syklistene rådet alene. Gjennom boligområder, parker og ut i naturen var det tilrettelagt med egne sykkelveier.

Sykkelveg krysser bilveg, Almere NL

Sykkelen først
Alle steder sykkelveien krysser bilveier er det laget lyskryss som slipper syklisten fram først. På mindre veier er det røde feltet som alltid følger sykkelvegene ført over, og det er gjort fartsbegrensende tiltak for bilene som skal krysse. Slik er sykkelen prioritert, og det er lett å se at mange setter pris på dette systemet. Overalt er det til enhver tid flere syklister å se enn biler.

Sykkelveiene er godt skiltet, med stedsnavn, men også til knutepunkter der det finnes kart for å orientere seg videre. Ofte følger sykkelvegene helt egne traseer, langt bort fra trafikkårene for biler, og det er trygt for barn og voksne å sykle til skolen eller til byen for å handle.

Der det er for trangt for egne sykkelveier har likevel fortau blitt delt slik at syklende får størstedelen mens fotgjengere bruker det resterende, og der det ikke finnes verken sykkelveg eller fortau er det likevel satt av plass til sykkelfelt. Til og med trange landeveger er noen steder merket slik at 2-veis trafikk ofres til fordel for sidefelt til syklende og gående.

Født på sykkelen?
Antagelig kan man si om nederlendere at de er født på en sykkel. Barna lærer tidlig å holde seg fast på baksetet mens mor eller far fører sykkelen gjennom trafikken, som gjerne også er andre syklister. Men om noen tror ar nederlendere syklister mest fordi det er flatt så er nok det en sannhet med rom for modifikasjoner.
Hjemme på Hamar er jeg syklist nesten hver dag, sommer og vinter, men jeg tror vi har mye å lære av andre når det gjelder løsninger som fremmer sykkelbruk. Sykkelbyprosjektet har besøkt Sverige, Danmark og Storbritannia tidligere, og vi har sett mye inspirerende. Men i forhold til det jeg har opplevd i Nederland så har vi mye vi kan gjøre ennå.

Nederland er tilrettelagt for sykkelen i større grad enn veldig mange andre land. Og det er målrettet arbeid som gjør det mulig at så store deler av befolkningen får muligheten til å nyte et liv på sykkel. Når det å velge sykkelen er både mest effektivt, tryggest og ofte mest hensiktsmessig så får man en syklende befolkning.

Sykkelveg gjennom byen i Almere, NL

- og i Brussel
Nå som jeg har base i Brussel ser jeg at det er langt fra Amsterdam til Brussel når det gjelder sykkelbruk. Her er det bilen og løsninger for biltrafikk som ennå råder. Byen er en trafikkmaskin av veier som kommer opp og ned av tunneller. Riktignok har byen hengt seg på de andre storbyene, og det er etablert en ordning med bysykler. Disse er veldig populære, og er utplassert bl.a. ved t-banestasjoner og arbeidsplasser rundt i byen.

I gatene i Brussel har sykkelen også fått sin plass, riktignok ikke som et sammenhengende bånd, men med felt framst i hvert kryss for syklister, og mange steder markert plass for sykkelen i gata før og etter hvert kryss. Området mellom kryssene må biler og sykler dele på. Det er også gjennomført konsekvent en mulighet for syklistene til å ta seg fram mot enveiskjørte gater. Dette er skiltet med innkjøring forbudt og et unntak for syklister. Slik kommer sykkelen fram overalt i byen.

Sykkelveg oppå fortauet

Sykling mot envegskjørt gate i Brussel, skilting og merking i gate

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Byrom for folk

I den friesiske byen Leeuwarden er bygulvet et sammenhengende dekke uten hindre. Brostein og teglstein i grått, rødt og gult lager ulike mønstre som av og til løfter seg forsiktig for å krysse en kanal. Til tross for bilene som også er der er det lett å bevege seg gjennom byen. En og annen syklist ringer med bjella, og byen er full av butikker, kafeer og restauranter.

Ved kunnskapssenteret for "shared space" i byen treffer jeg Sjoerd Nota og Foppe Jorna. De jobber med trafikk og byrom, og har samlet viktige erfaringer gjennom flere år.
I Nederland er "Shared space" en del av den politiske tankegangen. Gjennom prosesser der folk inviteres til samarbeid utvikles byrom og plasser der det kulturelle og sosiale aspektet kommer foran det trafikktekniske.

Sjoerd sier at dette handler om holdninger. Om man ser på bilder fra byer hundre år tilbake så var bygulvet et felles område uten hindre. Med bilens inntog og et økende antall ulykker ble dette løst ved å skille de ulike trafikantene. Men slik forsvant også byrommet som møtested.
Nå har vi erfart at denne adskillelsen ikke er en helhetlig løsning. Den ivaretar et behov for å komme fram, men ikke behovet for opphold og alle de ikke målbare kvalitetene som oppstår der det er rom for at folk kan møtes.

Det var Hans Monderman, en nederlandsk vegplanlegger, som utviklet konseptet for "shared space". Han mente at man ved å planlegge for dumskap også fikk dumme mennesker. Planleggingen burde ta utgangspunkt i menneskers gjensidige respekt. Innenfor en sosial arena foregår det en kontinuerlig kulturell og sosial kontroll, og det gjøres valg i møte med den/de andre. Av erfaring nå vet man at dette ikke bare minsker faren for ulykker, men det skaper også et miljø hvor bygninger, landskap og byens liv får en plass.

Folk som beveger seg inn i noen av disse områdene beskriver likevel at de kan kjenne seg mer utrygge. Dette mener likevel både Sjoerd og Foppe er en sunn utrygghet, som faktisk gir økt sikkerhet.

Sjoerd er tydelig på at før man starter planlegging av et byrom må man bestemme seg om det er et sted for trafikk eller for folk. Et sted som planlegges som møteplass må ikke komme i konflikt med syklisters og bilisters behov for å komme raskt fra A til B. Da bør det legges til rette for raske alternativer.

Noen ganger kan likevel en blanding av møteplass og trafikkavvikling fungere, og kanskje særlig der det allerede er planlagt for lav fart.
Kunnskapsenteret for "shared space" i Leeuwarden har sprunget ut av et interregprosjekt i EU. Hans Mondrian var en av initiativtakerne, med støtte fra myndighetene i Friesland og nå fra NHL som er den tekniske høgskolen i byen. Her undervises vegplanleggere og arkitekter i emnet, og senteret er også brukt i konkret planlegging i kommunene.

Kunnskapssenteret for shared space i Leeuwarden finner du her

Foppe og Sjoerd på plassen foran høgskolen NHL

Bilene ledes over plassen, uten skilt

Bygulvet er uten hindringer

Location: Leeuwarden, Nederland

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Shared space - også på landet

Det pågår idag en prosess over hele Europa der shared space vurderes som løsning i trafikken. Også i Hamar er det planlagt en slik løsning ved Midtbyen skole. Men selv om shared space er en løsning som oftest foreslås i byrom så kan det like gjerne brukes som tiltak i mer landlige omgivelser.

Et eksempel er en skole nord i Nederland hvor lekeplassen er utvidet over veien, på en slik måte at bilene reduserer farten og barna blir samtidig mer bevisste trafikken. Det er Ben Hamilton-Baillie, som driver egen praksis fra Bristol i Storbritannia har vært med på å bidra til slike løsninger. Et annet eksempel er ved stedet Seven Sisters sør-England der Hamilton-Baillie har endret et miljø langs en veg slik at det framstår som ett sted. I stedet for skilter og vegmerking er det det visuelle miljøet som gjør at bilistene reduserer farten og orienterer seg. Og kanskje er både bilister og de som bruker stedet mer fornøyde?

Kanskje blir det også letter å få til slike løsninger i Norge etterhvert. Lederen for kompetansenteret for shared space i Nederland, Pieter Haan, har nettopp hatt besøk av delegasjoner fra Statens vegvesen og Transnova, og fra Hamar er vi i ferd med å opprette kontakt nå.

Se mer om shared space langs veg her:

Skolen i Nederland

Seven Sisters, England
Det er også mye nyttig og detaljert kunnskap å finne i rapporten fra prosjektet her.
Vi har tidligere skrevet om Ben Hamilton-Baillie og et seminar som ble holdt på Litteraturhuset i Oslo.

Geir Cock, arkitekt, Hamar kommune

Studenter med 3D modell av Midtbyen Plass

Det anbefales å se filmen i større format.
Klikk på YouTube-knappen over for å velge andre formater.

Med utgangspunkt i planene for et nytt byrom foran Midtbyen Skole på Hamar har 3 studenter ved Høgskolen i Hedmark utarbeidet en 3D-modell som viser hvordan det kan bli. Arbeidet er utført som ei prosjektoppgave ved bachelorstudiet innenfor digitale medier og kommunikasjon.

Hamar kommune og Statsbygg har i samarbeid med Tegn3 utviklet planer for området mellom Campus Hamar og sentrum. Formålet er å lage et mer attraktivt byrom som kan knytte campus og bysentrum tettere sammen, samtidig som dette blir et viktig stopp for regionale bussruter. I arbeidet er det også lagt vekt på å få til et trafikkmiljø som gir like vilkår for gående, syklende og kjørende - etter prinsippet "shared space".

Mer om prosjektet på Hamar kommunes hjemmesider her.
Og studentenes presentasjon av 3D-modellen her.
Vil du også studere for å lage lignende modeller, prøv Høgskolen i Hedmark her.

Gående og syklende viktigst for handel

Illustrasjon som viser forholdet mellom kundens og butikkens fokus i Edinburgh
Klikk på bildet for større versjon.

De fleste som oppholder seg i Hamar sentrum kommer dit til fots eller på sykkel, ifølge rapporten "Byens Liv - gaten som sosial arena". Likevel er det fortsatt parkeringsplasser som står i fokus i den offentlige diskusjonen om sentrumsutvikling. En utbygger henvendte seg til nylig Hamar kommune og ba om å få vite hvor mange fotgjengere som passerte i krysset der de planla å bygge. Det ville være viktig kunnskap ved utleie av lokalene til handel. Vi er fremdeles svar skyldig.

En internasjonal undersøkelse har tatt for seg fordelene ved å legge bedre til rette for mjuke trafikanter i handlegatene, med følgende konklusjoner:

• En høy andel av detaljvarehandel genereres av beboere i nærmiljøet og ansatte.
• Plass som avsettes til sykkelparkering kan generere mye høyere forbruk til handel enn det samme arealet avsatt til bilparkering.
• Mange som bruker bil til handling, gjør det "på veien" ved å stoppe og plukke med seg én ting på vei til et annet sted, i motsetning til folk som har shopping som hovedformålet ved å besøke et område.
• Det er vanskelig å beregne verdien av ikke bilbasert forbruk i handlegatene. Den er likevel alltid større enn vi tror.
• Vitalisering av handel kan best oppnås ved trafikkrestriksjoner, forbedring av kollektivtransport og en rekke tiltak for å forbedre miljøet for gående og syklende.

Les hele undersøkelsen her.

Færre biler på innfartsårene til Hamar

Illustrasjon ÅDT, Geir Pedersen, Statens vegvesen

Tall fra Statens vegvesen viser at antallet biler på hovedinnfartsårene inn til Hamar har gått ned siste åra, med unntak av i Furnesvegen. Antallet biler er lavere i Stangevegen og Vangsvegen nå enn i 2003, mens det i Furnesvegen har vært en jevn økning i hele perioden. For syklister kan det også registreres en liten økning.
Vangsvegen har høyest trafikk, med 14 000 biler i døgnet.

Nå utredes togtrikk mellom Hamar og Elverum

Anders Hunæus Kaas og Helge Bay fra Atkins utreder togtrikk

På oppdrag fra Hedmark fylkeskommune skal selskapet Atkins utrede mulighetene for togtrikk mellom Hamar og Elverum. Fylkespolitikerne har tatt initiativ til utredningen og det skal vurderes ulike løsninger.

I Hamar vil det være aktuelt å se på hvordan jernbanesporet gjennom byen kan brukes med flere stopp. I tillegg vil det være aktuelt å se om det er hensiktsmessig med egne spor som også går gjennom bygatene. I Elverum vil det være aktuelt å se hvordan stasjonen kan kobles bedre sammen med byen og sjukehuset. Også her vil det være aktuelt å se på løsninger som går i gatene. I utredningen vil også forholdet mellom eksisterende buss- og togtilbud bli vurdert.

Idag er er toget den raskeste reisemåten mellom de to byen, med en reisetid på 24 min. Bussen bruker 50 minutter. Bil på samme strekningen bruker 35 minutter. Bussen har avgang hver time, toget 6 ganger i døgnet.

New Road i Brighton

New Road, Brighton, Gehl Architects

I Brighton er New Road blitt gjort om fra tradisjonell gate til "shared space". Her har Gehl architects fra Danmark stått bak et prosjekt som har redusert trafikken drastisk, samtidig som antallet som oppholder seg her er økt med 400%. Gata fungerer for uteservering og gateteater, samtidig som sykler og biler slipper fram. Se mer på www.gehlarchitects.com.

Biltrafikken i Hedmark ned med 0,2 %

Veksten i biltrafikken i Norge har avtatt, og i Hedmark ble det for 2010 registrert en nedgang i biltrafikken på 0,2 prosent. Det er Statens vegvesen som årlig publiserer vegtrafikkindeksen for Norge. Registreringen gjøres timesvis ved 350 tellepunkter over hele landet.


Vegtrafikkindeksen hos Statens vegvesen finnes her.
Artikkel i Teknisk ukeblad kan leses her.

Se på Brumunddal!

Tegninger av Landskaps Design ved Arne Sælen

Brumunddal er i siget og i løpet av kort tid har de åpna miljøgate, fått nytt kjøpesenter og ny gågate er underveis. Gågata blir utført med kraftige granittheller med ulike sjatteringer og mønster, og det skal bli trinnfri adkomst til alle hus. Belysning skal hovedsaklig skje fra vegger og vinduer.

Nå tilbyr den nye byen et rikt utvalg med alt fra mat og klær til datamaskiner, sykler, vin og sushi. Kommunen har tatt rolle som aktiv koordinator for små og store kulturarrangementer som tar i bruk byrommene.

Vi besøkte de som planlegger i Brumunddal og fikk høre om store ambisjoner for videre utvikling. Det jobbes med ny elvepromenade, det skal legges til rette for flere byboliger i sentrum og det skal opparbeides torg. Det er fokus på belysning og det grønne. Tilsammen investeres flere titalls millioner i byens gulv, et prosjekt som er kooridnert med legging av fjernvarme og utskifting av kommunens vann- og avløpsrør.

Med plansjefen Eilert Ellefsens langsiktige strategier, rådmannens engasjement, og Ragnhild Lied Børke (landskapsarkitekt) og Monica Olsen (tettstedsutvikler) som iverksettere skjer det store endringer i Brumundal sentrum. Sannsynligvis vil dette ha betydning også for oppfattelsen av Brumunddal, som lenge har spilt rolla som den stygge andungen.

Se mer om utviklinga i Brumunddal sentrum her >
Og mer om sentrumsprosjektet her >

Snø - shared space på norsk

Ben Hamilton-Baillie i Litteraturhuset

Snø er kanskje den billigste og beste formen for shared space sa Ben Hamilton-Baillie med glimt i øyet da han besøkte Litteraturhuset i Oslo 24. november. Ben er kanskje en av de i Europa som idag har jobbet mest med shared space som prinsipp, og kunne formidle erfaringer fra egne prosjekter i England og andre han hadde studert bl.a. i Sverige og Danmark.

Mennesket har en utrolig evne til å tilpasse seg og lære. Alt som er gjort i trafikkplanleggingen for å hindre ulike trafikanter i å komme i konflikt med hverandre har kanskje fjernet muligheten for god kommunikasjon og samspill i bymiljøer. Shared space-prinsippet blir av enkelte møtt med skepsis, fordi man ikke tror vi er klare for det. Ben sitt svar er at samspillet har vi hatt i tusenvis av år. Segregeringen er en ny oppfinnelse.

Heller ikke TØIs forsker, som hadde fått rolla som djevelens advokat, kunne avvise det faktum at shared space i så godt som alle undersøkte tilfeller hadde ført til færre skader. Kritikken fra TØI handlet mer om metodene for å måle og om tallene var korrekte nok.

Flere av innleggene tok for seg forholdet til universell utforming og alles rett til å bruke det offentlige rom. Kanskje var shared space løsningen, eller kanskje enda bedre uten bilene. Ben advarte mot å begynne å prioritere ulike trafikanter. Shared space handler om man faktisk deler det samme rommet, og det er det som skaper forholdene som krever gjensidig respekt.

Deltagerne på seminaret fikk teste sine egne holdninger i forhold til et prosjekt i Kong Oscars gate i Bergen og et fra Universitetsgata i Oslo. Kanskje står Hamar for tur neste gang. Veg- og transportplanen for Hamar sier at shared space skal vurderes som prinsipp bl.a. ved Stortorget og fra Østre Torg ned Torggata. Nå har vi i hvert fall et bedre grunnlag for å vurdere.

Her kan du besøke Ben Hamilton-Baillie Associates hjemmeside:
http://www.hamilton-baillie.co.uk/

Seminar om "shared space"

Plakat for seminaret 24. november i Litteraturhuset i Oslo.

Her er et seminar med riktig tema til riktig tid for Hamar. Vi har vedtatt at "shared space" kan vurderes som prinsipp i Hamar sentrum. "Shared space" er et prinsipp hvor all trafikkregulering fjernes slik at alle de ulike trafikantene må orientere seg ved å ha kontakt med de andre som bruker det samme rommet. Dette er stikk i strid med de systemene vi kjenner i trafikken, hvor de ulike trafikantene kjenner sin plass og sin rett. Flere steder der dette er gjort har antallet ulykker gått ned og man har i tillegg fått muligheten til å skape byrom hvor man kan slippe skilt og kanter. Men det er ikke sikker dette passer alle steder. Seminaret anbefales for alle som er interessert i et konsept vi planlegger å få til også i Hamar.

Sidegate i Vejle

Bygulv i Vejle, Cubus arkitekter (Bergen)

Eksempel på hvordan gategulvet er ført fra vegg til vegg i en utførelse, kun brutt av enkle vannrenner. Praktisk for brukerne, og enkelt å drifte.

Gulv i Vejles gågate

Gulv i granitt i Vejle

Her er et gategulv med et avansert mønster. Og det funker, trinnfritt og funksjonelt fra vegg til vegg.

Gangfelt gjennom rundkjøring

Dette har vi ikke fått til på Hamar ennå, en rundkjøring som krysses av et forgjengerfelt. Her er det tydelig hvem som har blitt prioritert.