Furu som gatetre

Gatebilde fra Bournemouth i England 

Kan furu fungere som gatetre i Norge? Her er bilder fra Bournemouth i England i april i år. Her er det furu som preger gatebildet i mange områder av byen. De fleste trærne er store, men det plantes nye mellom de gamle. Trær som er skadet får lov til å stå og utvikle seg med sine særegenheter. 

Hvorfor er ikke vår egen furu, Pinus sylvestris, tatt i bruk mer som gatetre? Kanskje er den bare for vanlig?

Bildene fra Bournemouth gir inntrykk av full sommer, selv om dette egentlig har vært sen vår der ikke en gang bjørka var sprunget da bildene ble tatt. Furu byr på vintergrønt og lager lune rom. Noen er kanskje redd for kongler og fallende greiner. Men kanskje oppveier fordelene ulempene?

Oppdatering: Furu binder svevestøv. Treets venner skriver om et forsøk hvor blant annet Bioforsk har deltatt. Ulike arter trær er testet i forhold til evnen til å binde svevestøv. Pinus sylvestris er en av de artene som har størst evne til å akkumulere svevestøv. (Takk for tips fra @LAEwald på Twitter)

 

Bournemouth furu, Pinus pinaster

Gående og syklende først i Gent

Den nye "stadshal" på torget i Gent
Arkitekter Robbrecht & Daam

Utfordrende torginstallasjon

Midt på Torget i Gent foran rådhuset og katedralen er det i ferd med å ferdigstilles et stort tretak løftet noen meter fra bakken på kraftige betongfundamenter. Taket er formet som to spisse saltak satt inntil hverandre, og som ei hinne på tretaket er det tekket med matt glass. Innunder taket åpner det seg et høyt rom, nesten kirkeaktig, med en mosaikk av dagslys som får slippe gjennom. Denne bygningen tegnet av arkitektkontoret Robbrecht & Daem, og er det mest kontroversielle som gjøres i Gent i disse dager. På gjerdene rundt byggeplassen har folk kommentert bygningen med stort sett negative ord. 

Marc Pinte, vår guide og landskapsarkitekt i Gent kommune er sikker på at dette bygget blir bra. Det reises riktignok midt på plassen som deles opp i flere deler, men det er også et forsøk på å dele opp og gjenskape skalaen til plassene slik de var før. En gang sto det klynger med hus her, og ved å se på bygningene rundt ser man at de har en skala tilpasset et mindre torg.

Under det nye taket på det nye bygget blir det rom for å arrangere markeder, holde konserter eller bare oppholde seg. Dette blir også en ny type byrom som man ennå ikke vet hvordan folk vil ta i bruk, men Marc Pinte tror folk vil vurdere bygget annerledes når det er åpnet og de får tatt det i bruk. I tilknytning til bygget blir det også en nedsenket park på plassen, kafé og en garasje for sykkelparkering.

Oppunder taket i "Stadshus" i Gent

Fotgjengersone i sentrum

Gent sentrum er definert som fotgjengersone, der kun trikk, buss, taxier og beboere kan kjøre. Varelevering kan foregå, men er avgrenset til formiddagen. For å få til dette er det også sørget for gode riksveier som skal ta unna mye av trafikken. Byen oppleves ikke som helt bilfri, men antagelig mye roligere enn om all trafikk skulle kommet inn i sentrum. Byen er også full av folk, med uterestauranter og butikker overalt. Det var likevel stor skepsis fra butikkeierne da dette ble innført. Men Marc sier at flere oppholder seg i byen nå. Noen typer butikker har nok forsvunnet, men and har kommet til. 

Byen deltar i EU-programmene Civitas og Polis som bl.a. skal bidra til å utvikle gode byrom og energieffektive transportløsninger. Gent har også innført Belgias første sykkelgate. Også her kan biler kjøre, men da alltid bak syklistene.

Belgias første sykkelgate, i Gent

Trær og gatestein

Marc forteller at han jobber med et designprogram for byen. Det skal angis prinsipper for utforming av gater og plasser, med materialbruk, dimensjoner etc. For eksempel skal du alltid kunne se minst ett tre samme hvor du er i byen. Det angis hvor mange trær som skal plantes per parkeringsplass og hvordan sykkelveger skal utformes.

Noe av inspirasjonen til arbeidet er hentet fra Norge. Marc viser bilder fra Kristiansand og Bergen der han fant eksempler på gatebelegning. Brosteinen slik den var lagt som runde steiner i sand i Kristiansand har noe av det organiske preget landskapsarkitekten søker, men siden det vanskelig lar seg kombinere med sykler og universell utforming må han finne alternativer som ligner. Det beste materialet rundt trikkesporene er betong, som har fått ei overflate med småstein som gir mer liv til overflata. Parkeringsplasser utføres alltid med naturstein, og der det ligger asfalt vil man alltid kunne vente biler i fart.

Veien til gjennomføring

STOP-prinsippet,
fotgjengere og syklister først

Når det planlegges byrom i Gent følger de noe Marc kaller STOP-prinsippet, og på flamsk står bokstavene for ordene gående, syklende, offentlig transport og personbiler. Det betyr i praksis at man sjekker om planene er til gode for fotgjengere først, deretter syklister, buss, trikk og til slutt personbiler.

Når det skal gjøres endringer i byrommene har man kommet fram til et planarbeid i 5 etapper som sikrer effektiv gjennomføring. Først inviteres alle berørte parter til en behovsundersøkelse, så utarbeider planleggerne konsepter med skisser og prinsipper. Disse konseptene bearbeides til flest mulig kan stå bak disse før det lages en teknisk plan som skal godkjennes av alle parter i prosessen. Det tar gjerne litt lengre tid en en standard planprosess, men det sikrer også at det blir full støtte til gjennomføringen.

Stolt historie

Historisk havnemiljø i Gent

Bare Paris var større en Gent i Europa da byen hadde sin storhetstid forteller Marc. Her bygdes de første kanalene som knyttet byen til Nordsjøen. Inne i byen ble det avholdt store markeder, med egne torg og haller for fisk, kjøtt og ikke minste tekstiler. Det var mye rikdom samlet i Gent, og dette er ennå synlig i den historiske arkitekturen. Marc synes Gent er mer levende og ekte enn nabobyen Brugge, som han kommer fra. Brugge har blitt et museum, men Gent er mer i utvikling. Nå er byen en mellomstor by i Belgia, med 300 000 innbyggere og et stort universitetsmiljø, og selv om byen er preget av historiske miljøer er det også mange eksempler på moderne arkitektur og fornyelse. Ikke minst har Gents politikere utfordret sine innbyggere med en omdiskutert installasjon på torget.

Linker:

Gent by 

Civitas Gent

Polis

Wikipedia

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Lekent og grønt i København - design av lekeplasser

Ålholm skole i Valby i utkanten av København er en velfungerende kommuneskole i et distrikt med familier med varierende etnisk bakgrunn. Skolegården er forvandlet fra asfaltørken til grønn skolegård - som barna drømte om. Prosjektets design tok utgangspunkt i en konkurranse blant skolens klasser om hvordan skolegården skulle se ut. Landskapsarkitekt Helle Nebelong har designet de sentrale delene av skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Det ble trær og det ble elementer til å sitte på og balansere på, og som delte skolegården inn i ulike lekesoner. Mer informasjon om skolen og prosjektet her.

Helle har jobbet i København kommune tidligere og driver nå som privat konsulent. Hun har designet en rekke lekeplasser, skolegårder og parker som er til glede for barn og til inspirasjon for planleggere som jobber med områder for lek og rekreasjon. Helle hadde på oppdrag fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Hedmark laget et tett program for 20 besøkende fjellaper (av sorten planleggere og kommunegartnere) fra Hedmark og Oppland. Vi var så heldige å være tre deltakere fra Hamar kommune som kunne hente inspirasjon til hjemlige prosjekter. Her er noe av det vi ellers fikk se:

Kirsebærhavens lekeplass - også i Valby. Sosialt belastet område, hvor lekeplassen tidligere hadde vært utsatt for mye hærverk men hadde blitt opprustet ut fra barnas ønsker. Lekeplassen og tilghørende ballbaner hadde et ganske tradisjonelt design, men hvor sosial oppfølging og solide materialer hadde fokus, i tillegg til å tilrettelegge for "voksenkontroll" ved at det er benker hvor foreldre kan slå seg ned mens poden leker. Her var det bydelsbeboerne selv som betalte for at lekeplassen med et lite ungdomshus hele tiden hadde bemanning. Mer informasjon her.

Fra det bemannede "ungdomshuset" ved lekeplassen
 - smått og enkelt, men velfungerende.

Valbyparken -  Naturlegepladsen, er en landskapsarkitektonisk motreaksjon på de såkalt sikre, standardiserte lekplassene som skjøt opp fra slutten av 1980-tallet som resultat av ensidig fokus på lekeplassikkerhet. Den er blitt omtalt som “One of the best-designed playgrounds for children in the world” i Encyclopedia of Play in Today’s Society af Rodney P. Carlisle (SAGE 2009). Her var det sykkelrundløype, grillplass under tak, utsiktspunkter, trær til å balansere på, broer og tårn og bærbusker og mere til. Mer informasjon om naturlekepladsen her.

Fælledparken  - Tårnlekeplassen er et eksempel på den digitale lekeplassen. Nå mente Henriette Lunn Vonsbæk, som er parkforvalter med ansvar for Tårnlekeplassen, at det kanskje var mer nyhetens interesse enn veldig gode lekekvaliteter som var knyttet til denne biten. Alle elementene på lekeplassen var spesieldesignede - noe som medførte både utfordringer (kostnader og vedlikehold) og gleder (identitetsskapende).  Les mer om Tårnlegepladsen her.

Servicebygget på Tårnlekeplassen med speilfasade
som gir morsomme opplevelser

Sansehaven ligger i det samme store parkområdet. Dette er det første grønne anlegg i Københavns Kommune hvor universell utforming er inkludert i designet fra begynnelsen. Sansehagen legger til rette for at hørsel-, syn- og luktesans skal stimuleres. Kontraster i beplantning og kunst gir ulike former for taktil stimulering. Hagen skal appellere til barns naturlige lyst til å undersøke omgivelsene med alle sanser - uten tradisjonelle lekeapparater. En alfabet-labyrint engasjerte også de voksne til å utforske. Mer information om sansehaven her .

Murergården - Nørrebro er en barneinstitusjon (kombinert barnehage og SFO) med 170 barn fra 0-14 år. Uteområdet var begrenset i areal og hadde lite med tradisjonelle lekeapparater. Ved beplantning og terrengforming var området delt inn i ulike uterom hvor barna kunne finne sine aktiviteter. Vann og naturstein var viktige elementer. Mer om prosjektet her.

Sundbyøster Plads - "Østenfor sol og vestenfor måne"
Lekeplassen er Københavns Kommunes pilotprojekt på en tilgjengelig legeplass. Den er tegnet av
landskapsarkitekt Stine Cecilie Brink, som er ansatt i Københavns Kommune. Inspiration er hentet fra Asbjørnsen og Moes eventyr og figurene fra eventyret finnes igjen på lekeplassen. Lekeplassen ligger rett ved siden av en skole og vi fikk se at skolebarna tok plassen i bruk med liv og lyst. Mer informasjon om prosjektet her.

PLUG N PLAY - Ørestad er et 25.000 kvadratmeter stort aktivitets- og idrettsområde i Ørestad Syd. Det ligger ved siste stopp på metrolinjen (Vestamager). Området er av midlertidig karakter i en bydel som er raskt voksende. Her så vi eksempel på parkour-anlegg. Parkour er en bevegelsesidrett der man skal kunne komme seg fra A til B på den mest effektive måten. En traceur (en utøver av parkour) som møter på et gjerde, vil ikke lete etter en port, men lete etter den mest mulig effektive måten å overkomme hinderet foran ham på. Parkour er heller ikke en konkurranse, og skal derfor ikke defineres som en sport der konkurranse er essensielt. Det handler om å konkurrere med seg selv og ingen andre. Den grensen man har, skal man bryte for å kunne bli enda bedre i det man driver med (Wikipedia). Parcour utøves gjerne blant ungdom i superurbane miljøer. Mere information  om Ørestad-anlegget her.

Vi har sett eksempler på mer fargerike og "trendy" lekeplasser fra andre steder i Europa enn det vi så i København. Design og materialbruk i urbane lekemiljøer i Danmark har nok et større fokus på økologi og natur enn det vi har sett av eksempler fra Sør-Europa - og også her hjemme hvor vi kanskje tar disse verdiene for gitt, og i større grad har markaområdene som arena for tur- og naturopplevelse. En annen vesentlig forskjell vi kunne notere oss var at et tjuetalls lekeplasser i København er fast bemannet. Du kan ringe og bestille en ferdig varm grill til barnehagen kommer på besøk, og det er noen som passer på at tråsyklene tas inn for natten. Danskene har hatt mindre fokus på universell utforming enn i Norge og er nok litt mer "laidback" i sin holdning til dette og hint - vi ser trolig ikke en rektor fyre opp en røyk i skolegården i Norge.

I Hamar står Strandgateparken med den tradisjonsrike, men enkle lekeplassen for tur til å få en vesentlig oppgradering. En rekke skoler i Hamar er preget av store asfaltflater og lite utfordrende lekemiljø. Bruk av naturelementer som stimulerer fantasien og oppdeling av store flater i mindre landskapsrom er gode prinsipper, men det går godt an å kombinere med gode standardiserte lekeapparater. Populariteten til disse var det ikke noe å si på.

Vår guide landskapsarkitekt Helle Nebelong
ved ett av tårnene i Valbyparken

 

Blå vegg

Stor nivåforskjell og en i utgangspunktet kjedelig vegg blir spennende med grønt gress, koboltblå vegg og hvite trestammer.

Barcelona