20 oppgaver på Hamar

20 landskapsarkitekt – og by og reg.-studenter fra UMB på Ås har gjort hovedoppgave på ulike områder i Hamar i høst. Arealplan Hamar kommune hadde funnet på oppgaver og vi var tilstede ved sluttgjennomgang 11.des. 2013. Mange interessante oppgaver som Hamar kan få glede og nytte av. Vi jobber for å få besvarelsene utstilt i Hamar rådhus i januar. Her viser vi et knippe av oppgavene.

Tekst og foto: Anne Marie Stenmark, Arealplanavdelingen

Bymodeller i 3D

Flere byer har laget 3D-modeller som er vist på nettet nå, og som i ulik grad kan tas i bruk av innbyggerne, planleggere og prosjekterende. I Hamar kommune kan innbyggerne finne byen i 3D gjennom kartløsningen på nettet www.hedmarkenkart.no. I tillegg har Arealplanavdelinga bygd opp en egen modell i 3D av Hamar sentrum med programmet Archicad. I denne testes planlagte prosjekter ut i forhold til eksisterende bebyggelse, og den brukes for å se på utbyggingspotensialet i sentrum og nærområdene.

Utsnitt av bymodell for Hamar sentrum. Arealplan, Hamar kommune

Utsnitt av 3D modell på www.hedmarkenkart.no

Fredrikstad har en veldig naturtro modell som er presentert på YouTube. Oppdragsleder i Rambøll har lagt ut en enkel forklaring av hvordan de har gjort det her. Under kan du se videoen:



I Førde arkitektfirmaet Xform laget bymodell med Sketchup, som kan lastes ned gratis hos Google. Alle som vil kan laste ned bymodellen fra nettet og bruke den i egne prosjekter. Du kan finne mer informasjon på Førde kommunes hjemmesider her.



Det skjer mye spennende på 3D-fronten nå. Det går an å lage 3D kart i PDF-format, det jobbes med sømløse løsninger som skal gjøre det enklere å bruke filer i ulike programmet, og det er store forventninger til 3D-løsninger blant publikum. Send gjerne tips om gode eksempler som vi kan vise på denne bloggen.

Ny bydel åpnet på Martodden på Hamar

Ordfører Morten Aspeli klipper snora og åpner nye Martodden bydel

Hamars ordfører Morten Aspeli (Ap) åpnet idag den nye bydelen Martodden på Hamar. Etter flere års planlegging er en ny bydel i ferd med å materialisere seg, med plass til 100 nye rekkehus og 500 leiligheter knyttet sammen av sykkelveger og en nyeteablert grønn infrastruktur. Hamar nyeste barnehage er også etablert i området.

Martodden ble i middelalderen brukt som henrettelsesplass med groteske metoder. På 1800-tallet ble det foreslått at den nye kjøpstaden Hamar skulle etableres her - men den kom lengre øst. På begynnelsen av 1900-tallet hadde Nordviken Brug produksjon av ferdighus i området, og idag er Martoddens mest monumentale bygg rektifikasjonsanleget til Arcus som bl.a. ble brukt til å rense smuglersprit. Nå er henrettelser og spritrensing bytta ut med boligidyll og barnehage.

Utviklinga av Martodden har tatt tid, men grunnlaget for all investering i infrastruktur er en utbyggingsavtale som sikrer kvalitet i fellesområdene og forutsigbarhet for både kommune og utbyggere. Velkommen til Martodden!

De første rekkehusene er på plass (HRTB arkitekter)

- og blokkene, som skal tas i bruk idag. (HRTB arkitekter)

Litt av nye Martodden på modell

Prosjektleder Harald Holtet fra Backe Prosjekt sier det ble dyrt, men de
er fornøyde med salget og er stolte av arkitekturen fra HRTB arkitekter.

Byplansjef Kari Nilssen, ordfører Morten Aspeli og
 Miguel da Luz fra Strategiavd. er stolte idag.

Tor Harald Tusvik har leda arbeidet med
 regulering og utbyggingsavtaler på Martodden,
her på toppen av Arcus-bygget

Martodden Barnehage

Grøntområde med ny sykkelveg universelt utforma.

Statens bymiljøpris utdelt på Østre torg

Bård Vegar Solhjell deler ut Statens bymiljøpris til Hamar kommune

Hamar var en av middelalderens viktige byer, og nå går Hamar foran. Mens byen forbereder seg på intercityutbygging satses det på byutvikling med kvalitet. Hamar har skjønt statens satsing på overgang til en by hvor det er lettere å være gående, syklende eller å bruke kollektivtrafikk. Slik skrøt miljøvernministeren av hvorfor Hamar ble tildelt Statens bymiljøpris i 2013 (sammen med Bergen). Han mente også etter en rekke besøk i byen at byen var blitt en triveligere by.

En stor forsamling hadde møtt fram i sola på Østre Torg for å overvære den lokale markeringen av bymiljøprisen, som egentlig ble delt ut i juni. Ordføreren tok i mot plakett mens fylkesmann Sylvia Brustad smilte. Juryformann Peter Butenschøn mente også at mange byer i Norge planlegger mye, men i Hamar handles det. Og i Hamar gjøres det ved å utvikle byen med utgangspunkt i byens kvaliteter.

Peter Butenschøn skryter av Hamar

Fylkesmannen og miljøvernministeren på Østre Torg

Utsikt fra Hamar Stadion

Utsikt fra kommende leilighet i Hamar stadion

Det blir fin Mjøsutsikt for de som flytter inn over det nye kjøpesenteret som er under bygging på Hamar stadion langs Vangsvegen. Arealplanavdelinga fikk være med på omvisning fra bunn til topp i nybygget sammen med byggherrene og leder for det nye kjøpesenteret. Selve kjøpesenteret blir på 30.000 kvm, og totalt utbygging opptil 80.000 kvm. Fasadene kles med lys granitt og det blir forretninger og kafeer på gateplan mot byen. Planlagt åpning er i november 2014. Her er noen bilder fra runden på byggeplassen. Mer om prosjektet finner du på disse hjemmesidene: www.ccstadion.no

Fra taket som skal bli park oppå kjøpesenteret

Mot parken/gårdsrommet på taket

Åpent mellom etasjene inne i kjøpesenteret.

Bymiljøprisen 2013 til Hamar og Bergen

Jubel da Hamar mottok bymiljøprisen 2013.

Det ble jubel i Hamar da byen mottok annerkjennelse for sitt arbeid med utvikling av bysentrum. Ordføreren og planleggere fra byen var representert i Litteraturhuset da miljøvernminister Bård Vegar Solhjell tildelte bymiljøprisen for 2013 til Bergen og Hamar.

Juryens begrunnelse: Hamar kommune tildeles prisen for en bred satsing som attraktivt regionsenter gjennom en utvikling av byens urbane kvaliteter, servicetilbud og bygging av flere byboliger, i samarbeid med næringslivet og i en åpen og offensiv prosess i forhold til byens beboere. Mer om bymiljøprisen og juryens vurderinger kan du lese her.

Her blir Miljøvernministeren intervjuet av Hamar Arbeiderblads Eli Haugen

Gehl med byromsplan for Hamar

Hamars sjøfront illustrert ved Gehl Architects

Ta Mjøsa tilbake!

70 prosent av Hamars sentrale havnearealer brukes til parkering. Hamar må ta Mjøsa tilbake. Dette er hovedbudskapet i Gehl architects byromsplan for Hamar. Ewa Westermark fra Gehl presenterte budskapet til Hamar for en fullsatt sal på Gregers. I samarbeid med 4 grunneiere i sentrum og Hamar kommune har Gehl utviklet "Hamarmodellen" - en strategi for intelligent byplanlegging med fokus på byrom og byliv. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen viste hvordan byromsplanen kunne finne sin form på Hamar, som en rød løper gjennom Håkons gate eller med design av Vangsvegen for å knytte byen til lyset og landskapet rundt.

Et gå- og sykkelvennlig sentrum
Antallet personer som beveger seg gjennom byen har gått ned. Med nytt kjøpesenter ved Hamar Stadion i utkanten av sentrum mener Gehl det er avgjørende at nettverkene for gående og syklende i sentrum styrkes. Gatene er byrom hvor det bør legges mer vekt på forholdet mellom funksjoner inne på gateplan og aktiviteter utenfor. Ulike gater, torg og plasser bør styrkes med design for ulik bruk og med tydeligere identitet. Hamar må definere og fokusere innsatsen i byrommene. Dette er intelligent byutvikling i praksis.

Barn i byen en suksessfaktor

Gehl, fylkesmann Sylvia Brustad og Hamars rådmann Martin Kulild la alle vekt på at barna måtte få plass igjen i byen. 20% av byens befolkning er under 20 år, men det betyr ikke at 20 prosent av byrommene er lagt til rette for denne aldersgruppa. Boligene i sentrum må bli mer attraktive for barnefamilier, med bakgårder som kan være grønne og trygge møteplasser istedet for åpne hull med parkering. Rådmannen la vekt på at skaterne og andre unge måtte bli møtt på en positiv måte, og Sylvia Brustad ønsket å gi barna hundremetersskogen tilbake.

Vanvittige framtidsutsikter

Hamar har vanvittige framtidsutsikter og tro på seg sjøl sa Hamars rådmann Kullild. Nå skal Hamar kommune og andre aktører i byen evaluere arbeidet med byromsplanen, og planen vil følges opp når vegvesenet bygger Vangsvegen og i mulighetstudier for Fuglsethtomta og sjøfronten. Utvikling kommer gjennom eksperimentering, og vi må tørre å eksperimentere og terge. Kritiser gjerne det vi gjør, men gjør det med kjærlighet.

Vangsvegen illustrert ved Gehl Architects

Hvor skal jernbanen gå?

Skisser fra idédugnad på Hamar

Hvor skal jernbanen gå gjennom Hamar? Dette var hovedspørsmålet da planleggere og interessegrupper møttes til idédugnad arrangert av Jernbaneverket. Dette var den uformelle oppstarten av planarbeidet for strekningen fra Sørli i Stange til Brumunddal, og det var lov å tenke helt fritt om traseer og muligheter.

I løpet av dagen ble det lagt vekt på at framdrift er viktig, og det må startes tidlig med koordinering mot ulike myndigheter. Det er verneinteresser i Åkersvika som må behandles internasjonalt, kulturlandskapet på Hedmarken er tett med kulturminner og banen planlegges gjennom urbane områder. Det ble sagt ifra om at håndtering av potensielle konfliktområder må starte tidlig slik at prosessen ikke ender opp med at statlige myndigheter må behandle innsigelser som ikke er løst underveis.

Det kom også fram spennende ideer om bybaneløsninger på gammel trasé, kobling av Rørosbanen mot Stange, ulike valg for stasjon i Hamar sentrum, stopp ved Nydal, åpning av Åkersvika og mye mer. Jernbanemuseet var også på banen for å passe på at de ikke mister sportilknytning til Dovrebanen.

Den formelle planprosessen vil starte så snart vedtaket om planlegging er gjort, sannsynligvis til våren, og den første utredningsfasen skal avsluttes til høsten.

Gunnar Holm og Arnt ... grubler på trasér forbi Hamar

Ass. rådmann i Hamar Odd Lindstad presenterer gruppearbeid

Skryt fra Hamar

Hedmarkinger er ikke kjent for å skryte av seg sjøl, men nå kjennes det kanskje riktigere enn noen gang at det gjøres. Se videoen om utvikling i Hamarregionen. Og noen av prosjektene som nevnes finner du igjen andre steder i denne bloggen. Videoen er produsert for Hamarregionen Utvikling.

Gående og syklende først i Gent

Den nye "stadshal" på torget i Gent
Arkitekter Robbrecht & Daam

Utfordrende torginstallasjon

Midt på Torget i Gent foran rådhuset og katedralen er det i ferd med å ferdigstilles et stort tretak løftet noen meter fra bakken på kraftige betongfundamenter. Taket er formet som to spisse saltak satt inntil hverandre, og som ei hinne på tretaket er det tekket med matt glass. Innunder taket åpner det seg et høyt rom, nesten kirkeaktig, med en mosaikk av dagslys som får slippe gjennom. Denne bygningen tegnet av arkitektkontoret Robbrecht & Daem, og er det mest kontroversielle som gjøres i Gent i disse dager. På gjerdene rundt byggeplassen har folk kommentert bygningen med stort sett negative ord. 

Marc Pinte, vår guide og landskapsarkitekt i Gent kommune er sikker på at dette bygget blir bra. Det reises riktignok midt på plassen som deles opp i flere deler, men det er også et forsøk på å dele opp og gjenskape skalaen til plassene slik de var før. En gang sto det klynger med hus her, og ved å se på bygningene rundt ser man at de har en skala tilpasset et mindre torg.

Under det nye taket på det nye bygget blir det rom for å arrangere markeder, holde konserter eller bare oppholde seg. Dette blir også en ny type byrom som man ennå ikke vet hvordan folk vil ta i bruk, men Marc Pinte tror folk vil vurdere bygget annerledes når det er åpnet og de får tatt det i bruk. I tilknytning til bygget blir det også en nedsenket park på plassen, kafé og en garasje for sykkelparkering.

Oppunder taket i "Stadshus" i Gent

Fotgjengersone i sentrum

Gent sentrum er definert som fotgjengersone, der kun trikk, buss, taxier og beboere kan kjøre. Varelevering kan foregå, men er avgrenset til formiddagen. For å få til dette er det også sørget for gode riksveier som skal ta unna mye av trafikken. Byen oppleves ikke som helt bilfri, men antagelig mye roligere enn om all trafikk skulle kommet inn i sentrum. Byen er også full av folk, med uterestauranter og butikker overalt. Det var likevel stor skepsis fra butikkeierne da dette ble innført. Men Marc sier at flere oppholder seg i byen nå. Noen typer butikker har nok forsvunnet, men and har kommet til. 

Byen deltar i EU-programmene Civitas og Polis som bl.a. skal bidra til å utvikle gode byrom og energieffektive transportløsninger. Gent har også innført Belgias første sykkelgate. Også her kan biler kjøre, men da alltid bak syklistene.

Belgias første sykkelgate, i Gent

Trær og gatestein

Marc forteller at han jobber med et designprogram for byen. Det skal angis prinsipper for utforming av gater og plasser, med materialbruk, dimensjoner etc. For eksempel skal du alltid kunne se minst ett tre samme hvor du er i byen. Det angis hvor mange trær som skal plantes per parkeringsplass og hvordan sykkelveger skal utformes.

Noe av inspirasjonen til arbeidet er hentet fra Norge. Marc viser bilder fra Kristiansand og Bergen der han fant eksempler på gatebelegning. Brosteinen slik den var lagt som runde steiner i sand i Kristiansand har noe av det organiske preget landskapsarkitekten søker, men siden det vanskelig lar seg kombinere med sykler og universell utforming må han finne alternativer som ligner. Det beste materialet rundt trikkesporene er betong, som har fått ei overflate med småstein som gir mer liv til overflata. Parkeringsplasser utføres alltid med naturstein, og der det ligger asfalt vil man alltid kunne vente biler i fart.

Veien til gjennomføring

STOP-prinsippet,
fotgjengere og syklister først

Når det planlegges byrom i Gent følger de noe Marc kaller STOP-prinsippet, og på flamsk står bokstavene for ordene gående, syklende, offentlig transport og personbiler. Det betyr i praksis at man sjekker om planene er til gode for fotgjengere først, deretter syklister, buss, trikk og til slutt personbiler.

Når det skal gjøres endringer i byrommene har man kommet fram til et planarbeid i 5 etapper som sikrer effektiv gjennomføring. Først inviteres alle berørte parter til en behovsundersøkelse, så utarbeider planleggerne konsepter med skisser og prinsipper. Disse konseptene bearbeides til flest mulig kan stå bak disse før det lages en teknisk plan som skal godkjennes av alle parter i prosessen. Det tar gjerne litt lengre tid en en standard planprosess, men det sikrer også at det blir full støtte til gjennomføringen.

Stolt historie

Historisk havnemiljø i Gent

Bare Paris var større en Gent i Europa da byen hadde sin storhetstid forteller Marc. Her bygdes de første kanalene som knyttet byen til Nordsjøen. Inne i byen ble det avholdt store markeder, med egne torg og haller for fisk, kjøtt og ikke minste tekstiler. Det var mye rikdom samlet i Gent, og dette er ennå synlig i den historiske arkitekturen. Marc synes Gent er mer levende og ekte enn nabobyen Brugge, som han kommer fra. Brugge har blitt et museum, men Gent er mer i utvikling. Nå er byen en mellomstor by i Belgia, med 300 000 innbyggere og et stort universitetsmiljø, og selv om byen er preget av historiske miljøer er det også mange eksempler på moderne arkitektur og fornyelse. Ikke minst har Gents politikere utfordret sine innbyggere med en omdiskutert installasjon på torget.

Linker:

Gent by 

Civitas Gent

Polis

Wikipedia

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Landskap og byer i balanse

Tjeerd Deelstra tar imot ved det internasjonale
bymiljøinstituttet i Delft

I Delft, en universitetsby mellom Haag og Rotterdam i Nederland traff jeg Tjeerd Deelstra, leder for The International Institute for the Urban Environment. Jeg kom over navnet hans i ei bok jeg nylig leste, og nå sto han foran meg i en mektig døråpning til et 1500-talls kjøpmannshus i Delft. 

Deelstra er arkitekt og planlegger og har vært en pioner innenfor arbeidet med å se byplanlegging i et økologisk perspektiv. Han har vært med å utvikle en grunnleggende tankemodell der byer blir vurdert i forhold til det som må hentes inn i byen for at den skal fungere, og det som kommer ut som resultat av bylivet. Dette kan være energi og produkter, avfall og kloakk. Deelstra har også arbeidet ved Universitetet i Delft, han har grunnlagt ei nasjonal byøkologigruppe og han har deltatt i FNs biosfæreprogram.

Hus for historie og bærekraft

Instituttet holder nå til i et verneverdig hus i Delft, og ett av prosjektene til instituttet er å utvikle huset til et sted som viser hvordan man kan restaurere et kulturminne og samtidig utvikle det slik at energibruken blir lav og slik at materialer og annet i minst mulig grad belaster miljøet. Det som tas inn skal være resirkulerbart, og det som forbrukes skal bruke minst mulig energi og skape minst mulig avfall. Slik skal huset bli et ikon for bærekraftig restaurering. I tillegg til at instituttet skal bruke huset til egen virksomhet vil lokale organisasjoner også få muligheten til å bruke 1. etg. i huset. Huset vil også fungere som et museum der husets historie skal formidles, sammen med kunnskapen om hvordan det er restaurert med minst mulig belastning for miljøet.

Felles konsepter

For å løse miljøutfordringene i byene må man starte med bygningene, men Deestra har tidligere jobbet for den nederlandske regjeringa med nasjonale planer for arealbruk. Han mener at en helhetlig planlegging av de store grepene landskapet er viktig. Samfunnet må bygges etter noen felles konsepter og disse må omfatte planleggere, arkitekter, ingeniører og de humanistiske fagene. Den nederlandske staten har imidlertid gitt fra seg muligheten til å styre de store linjene. Nå går statens penger kun til de store prosjektene, som Schiphol flyplass eller havna i Rotterdam, og det er for mange nivåer som skal bestemme. Til tross for dette er det heldigvis en voksende bevissthet blant folk og i næringslivet for at noe må gjøres for miljøet. 

Instituttet er engasjert internasjonalt i flere prosjekter, bl.a. i et Interregprosjekt i EU kalt Living Green. Dette er et nettverk av nordeuropeiske byer hvor det jobbes med temaet vern og bærekraft. Her vil kanskje også norske byer, regioner og organisasjoner kunne delta.

Medvirkning gir robuste planer

Instituttet engasjerer seg gjerne i prosjekt hvor folk blir tatt med i prosessen. Dette mener Deelstra også handler om bærekraft og robuste planer, for det er for og med folk samfunnet kan endres. I Delft skisserte instituttet en plan for å ta i bruk taket på den nye stasjonen i Delft til et levende marked for mat, planter og grønnsaker. I løpet av kort tid meldte det seg 65 bidragsytere som ønsket å være med for å få til dette. Nå er planene lagt på is på grunn av den økonomiske krisa som har ramma Nederland. Men med prosjekter som handler om mat og drikke, hus og hage og til en hvis grad mobilitet er det lett å nå folk.

Deelstra viser skisse for møteplass med stasjonen i Delft

Barnas blikk kvalitetssikrer planene

Deelstra er også opptatt av å ta med barn i planlegging av byens gater. Også i Nederland ble det utviklet en del gatetun på 70-tallet, og dette konseptet har instituttet utviklet med større vekt på det kulturelle og sosiale. Ved instituttet har de også en metode som heter KISS, som står for Kids Street Scan. Slik skaper man bevissthet om hvordan gatene kan utvikles slik at de er både trygge og stimulerende for barn. Mange gater idag er også regulert med 30 km/t, men selv dette er for fort i enkelte situasjoner der barn skal oppholde seg. Delft er en by med sterke sykkeltradisjoner, og barna i Delft har hittil sluppet unna å bli kjørt til skolen. Deelstra former en liten ball rundt sin egen mage, og mener nok at de har sluppet unna fedmeproblemet som brer om seg.

Et annet mål er å få barn til å komme mer i kontakt med natur, og da er det utfordringer med for eksempel vann og kanaler som det er så mange av i Nederland. De må kanskje sikres med grunne partier langs breddene.

Ei ny gruppe skal ha møte med Deelstra, men før han slipper meg vil han gjerne vise meg mer av huset. Oppussingen gjøres veldig pedagogisk. Flere steder er det satt fram modeller som viser de ulike sjiktene i veggen. Rommene han viser meg er bygd på og om gjennom flere hundre år, og der man skal restaurere en flott stukkatur oppdager man f.eks. et like interessant takmaleri bak. Dette skal også vises. Bak franske tapeter legges det vannbåren varme, et atrium er glassa over for å slippe å isolere veggene under. Kjøkkenet skal restaureres, men når det legges inn vann skal det skilles mellom drikkevann og annet. Hele huset skal følge prinsippet om balanse mellom energi inn og ut. Slik blir idealene satt ut i praksis, og andre skal få komme for å lære.

Linker:

www.witteroos.nl

www.livinggreen.eu

http://urban.nl/en

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

"Hamar-modellen" for gårdeiersamarbeid

Aftenposten hadde for et par uker siden et større oppslag om "Hamar-modellen" med fokus på å vitalisere bysentrum. De store gårdeierne i Hamar sentrum har nylig vedtatt å opprette et selskap som skal forvalte og markedsføre butikklokalene i sentrum i fellesskap.

Det har vært arbeidet for et mer forpliktende gårdeiersamarbeid gjennom flere år, og kommunen har engasjert sentrumsutvikler og konsulent Odd Midtskog i arbeidet med dialogen med de enkelte gårdeierne og for å få en organisering på plass. Det er gledelig at selskapet nå er på plass, og vi håper at det vil fungere etter intensjonen og gi nytt liv til sentrumshandelen!

Se oppslaget i Aftenposten her.

Vi ser at det er interesse fra andre byer og steder rundt hva som skjer i Hamar for tiden, f.eks. viser redaktøren i Sandefjords Blad til Hamar-modellen som inspirasjon.

Byrom for folk

I den friesiske byen Leeuwarden er bygulvet et sammenhengende dekke uten hindre. Brostein og teglstein i grått, rødt og gult lager ulike mønstre som av og til løfter seg forsiktig for å krysse en kanal. Til tross for bilene som også er der er det lett å bevege seg gjennom byen. En og annen syklist ringer med bjella, og byen er full av butikker, kafeer og restauranter.

Ved kunnskapssenteret for "shared space" i byen treffer jeg Sjoerd Nota og Foppe Jorna. De jobber med trafikk og byrom, og har samlet viktige erfaringer gjennom flere år.
I Nederland er "Shared space" en del av den politiske tankegangen. Gjennom prosesser der folk inviteres til samarbeid utvikles byrom og plasser der det kulturelle og sosiale aspektet kommer foran det trafikktekniske.

Sjoerd sier at dette handler om holdninger. Om man ser på bilder fra byer hundre år tilbake så var bygulvet et felles område uten hindre. Med bilens inntog og et økende antall ulykker ble dette løst ved å skille de ulike trafikantene. Men slik forsvant også byrommet som møtested.
Nå har vi erfart at denne adskillelsen ikke er en helhetlig løsning. Den ivaretar et behov for å komme fram, men ikke behovet for opphold og alle de ikke målbare kvalitetene som oppstår der det er rom for at folk kan møtes.

Det var Hans Monderman, en nederlandsk vegplanlegger, som utviklet konseptet for "shared space". Han mente at man ved å planlegge for dumskap også fikk dumme mennesker. Planleggingen burde ta utgangspunkt i menneskers gjensidige respekt. Innenfor en sosial arena foregår det en kontinuerlig kulturell og sosial kontroll, og det gjøres valg i møte med den/de andre. Av erfaring nå vet man at dette ikke bare minsker faren for ulykker, men det skaper også et miljø hvor bygninger, landskap og byens liv får en plass.

Folk som beveger seg inn i noen av disse områdene beskriver likevel at de kan kjenne seg mer utrygge. Dette mener likevel både Sjoerd og Foppe er en sunn utrygghet, som faktisk gir økt sikkerhet.

Sjoerd er tydelig på at før man starter planlegging av et byrom må man bestemme seg om det er et sted for trafikk eller for folk. Et sted som planlegges som møteplass må ikke komme i konflikt med syklisters og bilisters behov for å komme raskt fra A til B. Da bør det legges til rette for raske alternativer.

Noen ganger kan likevel en blanding av møteplass og trafikkavvikling fungere, og kanskje særlig der det allerede er planlagt for lav fart.
Kunnskapsenteret for "shared space" i Leeuwarden har sprunget ut av et interregprosjekt i EU. Hans Mondrian var en av initiativtakerne, med støtte fra myndighetene i Friesland og nå fra NHL som er den tekniske høgskolen i byen. Her undervises vegplanleggere og arkitekter i emnet, og senteret er også brukt i konkret planlegging i kommunene.

Kunnskapssenteret for shared space i Leeuwarden finner du her

Foppe og Sjoerd på plassen foran høgskolen NHL

Bilene ledes over plassen, uten skilt

Bygulvet er uten hindringer

Location: Leeuwarden, Nederland

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Hva gjør vi med kjøpesenteret?

Her skisseres mulighetene for Maxi på Hamar

Her er Steen & Strøm med arkitekter samlet over tegnebordet hos Arealplan i Hamar kommune for å se hva man kan gjøre med kjøpesenteret Maxi i framtida. Kjøpesenterstopp og satsing på Hamar sentrum åpner ikke for større utvidelser av senteret, men både planleggerne i Hamar og fra Steen & Strøm ønsker en byutvikling i området. Her kan bli boliger, lekeplasser og torg, men hvordan går det sammen med parkering og varelevering? Med skissepapir og tjukk tusj er blir ideer konkretisert og diskusjonene er igang.

Gehl Architects lager byromsplan for Hamar

Sofie Kvist fra Gehl architects er igang med registreringer i Hamar

Gehl architects er engasjert for å gjøre en byromsanalyse og lage en plan for gater og torg i Hamar. Prosjektet er finansiert av 4 store grunneiere i Hamar sentrum og blir koordinert av Arealplan i Hamar kommune. En av målsettingene er å skaffe kunnskap som kan gi grunnlag for å styrke viktige forbindelser i Hamar sentrum. Prosjektet er så vidt i gang, og i løpet av høsten vil studenter bl.a. fra Høgskolen i Hedmark delta i arbeidet med å telle alle typer trafikanter i byen og det vil bli gjort observasjoner av hvordan byen brukes.

OBOS-bladet om Drøm Hamar

Fra OBOS-bladet

I OBOS-bladets februarutgave 2012 er Drøm Hamar presentert i en reportasje over 5 sider som beskriver prosjektet. Dette bladet sendes ut til alle OBOS-medlemmene i flere byer, og er verdifull positiv omtale av byen vår. OBOS-bladet kan du lese her. (s. 59)

Drøm Hamar ut i verden - på utstillinger

Her er en foreløpig liste over steder hvor Drøm Hamar (prosjektet på Stortorget) vil være på utstilling i perioden framover:

Nasjonalmuseet - Arkitektur, Oslo (16. november 2012 - 7. april 2013)
"Importing Architecture"
Her vil Drøm Hamar være et av prosjektene utstilt sammen med Kulturhuset på Hamar (Tegnestuen Vandkunsten)


Paris, Frankrike åpning 11. April 2012
Senter for arkitektur i Paris: "arsenal-paviljongen". En utstilling som viser 15 europeiske team med en ny innfallsvinkel til byutvikling.

Harvard Gsd, Cambridge Massachusets, USA (16. april - 16. mai 2012)
Kuratoren heter Andres Lepik, og var også kurator for en utstilling på MoMa ved navnet "Small scale, big change". Utstillinga skal vise 6 ulike eksempler på medvirkning hvor det har hatt betydning i forhold til design og planlegging etc.

Singapore - Juli 2012
Drøm Hamar er valgt som eksempel på hvordan medvirkning er en del av gjennomføringsprosessen. Utstillinga heter Exhibition UP (Urban prototyping). Utstillinga vare i 3 uker på Singapore City Gallery og vil etterpå bli del av Singapore World Cities Summit

Venezia Biennale - August 2012
Ecosistema Urbano er valgt som et av 8 spanske firmaer som skal stille ut i den spanske paviljongen i Venezia. Et av de aktuelle prosjektene her vil være Drøm Hamar, som et av deres siste og mest gjennomførte byutviklingsprosjekter.

Kilde: Ecosistema Urbano
Mer info om prosjektet på Stortorget her: www.hamar.no/stortorget og www.dreamhamar.org

Nå kommer Bygg Hamar

Skilt på byggeplassen til infosenteret på Østre Torg

Bildet viser byggeskiltet til infosenteret som skal åpne på Østre Torg i løpet av april 2012. Her skal innbyggerne finne informasjon om alle de store byggeprosjektene som Hamar kommune er igang med: Kulturhuset, Stortorget, Ankerskogen. Strandgata, Triangelplatået og Børstad idrettspark. Det vil også bli plass til å presentere andre prosjekter som skal bidra til å utvikle Hamar. Alt sammen under paraplyen Bygg Hamar.

Bli med inn i Hamars nye kulturhus

Videoen er produsert av Sarepta Studio (Hamar) og bygningen er tegnet av Tegnestuen Vandkunsten (København). Kulturhuset planlegges ferdigstilt desember 2013 og skal ligge inntil Stortorget i Hamar. Mer om kulturhuset på www.hamar.no/kulturhus.

Hamarprosjekter presentert i Bergen

Trudi Jaeger billedkunstner og professor ved BAS kommenterer studentenes arbeid

Belysning som dempes for å oppleve månen, en overvannskanal mellom Basarbygningen og Mjøsa eller en lettere realiserbar løsning for kunstnerne i Kokeriet? I forbindelse med Drøm Hamar på Stortorget jobbet en klasse fra Bergen Arkitekthøgskole (BAS) med prosjekter i Hamar. De har levert prosjektene sine etter 6 ukers arbeid og har satt seg inn i en rekke problemstillinger i byen. Ideene vil bli del av idégrunnlaget for Stortorget, men noen av prosjektene berører også andre deler av byen. Vi legger ut ny melding når dette kan vises fram på Hamar.