 |
| Tjeerd Deelstra tar imot ved det internasjonale bymiljøinstituttet i Delft |
I Delft, en universitetsby mellom Haag og Rotterdam i Nederland traff jeg Tjeerd Deelstra, leder for The International Institute for the Urban Environment. Jeg kom over navnet hans i ei bok jeg nylig leste, og nå sto han foran meg i en mektig døråpning til et 1500-talls kjøpmannshus i Delft.
Deelstra er arkitekt og planlegger og har vært en pioner innenfor arbeidet med å se byplanlegging i et økologisk perspektiv. Han har vært med å utvikle en grunnleggende tankemodell der byer blir vurdert i forhold til det som må hentes inn i byen for at den skal fungere, og det som kommer ut som resultat av bylivet. Dette kan være energi og produkter, avfall og kloakk. Deelstra har også arbeidet ved Universitetet i Delft, han har grunnlagt ei nasjonal byøkologigruppe og han har deltatt i FNs biosfæreprogram.
Hus for historie og bærekraft
Instituttet holder nå til i et verneverdig hus i Delft, og ett av prosjektene til instituttet er å utvikle huset til et sted som viser hvordan man kan restaurere et kulturminne og samtidig utvikle det slik at energibruken blir lav og slik at materialer og annet i minst mulig grad belaster miljøet. Det som tas inn skal være resirkulerbart, og det som forbrukes skal bruke minst mulig energi og skape minst mulig avfall. Slik skal huset bli et ikon for bærekraftig restaurering. I tillegg til at instituttet skal bruke huset til egen virksomhet vil lokale organisasjoner også få muligheten til å bruke 1. etg. i huset. Huset vil også fungere som et museum der husets historie skal formidles, sammen med kunnskapen om hvordan det er restaurert med minst mulig belastning for miljøet.
Felles konsepter
For å løse miljøutfordringene i byene må man starte med bygningene, men Deestra har tidligere jobbet for den nederlandske regjeringa med nasjonale planer for arealbruk. Han mener at en helhetlig planlegging av de store grepene landskapet er viktig. Samfunnet må bygges etter noen felles konsepter og disse må omfatte planleggere, arkitekter, ingeniører og de humanistiske fagene. Den nederlandske staten har imidlertid gitt fra seg muligheten til å styre de store linjene. Nå går statens penger kun til de store prosjektene, som Schiphol flyplass eller havna i Rotterdam, og det er for mange nivåer som skal bestemme. Til tross for dette er det heldigvis en voksende bevissthet blant folk og i næringslivet for at noe må gjøres for miljøet.
Instituttet er engasjert internasjonalt i flere prosjekter, bl.a. i et Interregprosjekt i EU kalt Living Green. Dette er et nettverk av nordeuropeiske byer hvor det jobbes med temaet vern og bærekraft. Her vil kanskje også norske byer, regioner og organisasjoner kunne delta.
Medvirkning gir robuste planer
Instituttet engasjerer seg gjerne i prosjekt hvor folk blir tatt med i prosessen. Dette mener Deelstra også handler om bærekraft og robuste planer, for det er for og med folk samfunnet kan endres. I Delft skisserte instituttet en plan for å ta i bruk taket på den nye stasjonen i Delft til et levende marked for mat, planter og grønnsaker. I løpet av kort tid meldte det seg 65 bidragsytere som ønsket å være med for å få til dette. Nå er planene lagt på is på grunn av den økonomiske krisa som har ramma Nederland. Men med prosjekter som handler om mat og drikke, hus og hage og til en hvis grad mobilitet er det lett å nå folk.
 |
| Deelstra viser skisse for møteplass med stasjonen i Delft |
Barnas blikk kvalitetssikrer planene
Deelstra er også opptatt av å ta med barn i planlegging av byens gater. Også i Nederland ble det utviklet en del gatetun på 70-tallet, og dette konseptet har instituttet utviklet med større vekt på det kulturelle og sosiale. Ved instituttet har de også en metode som heter KISS, som står for Kids Street Scan. Slik skaper man bevissthet om hvordan gatene kan utvikles slik at de er både trygge og stimulerende for barn. Mange gater idag er også regulert med 30 km/t, men selv dette er for fort i enkelte situasjoner der barn skal oppholde seg. Delft er en by med sterke sykkeltradisjoner, og barna i Delft har hittil sluppet unna å bli kjørt til skolen. Deelstra former en liten ball rundt sin egen mage, og mener nok at de har sluppet unna fedmeproblemet som brer om seg.
Et annet mål er å få barn til å komme mer i kontakt med natur, og da er det utfordringer med for eksempel vann og kanaler som det er så mange av i Nederland. De må kanskje sikres med grunne partier langs breddene.
Ei ny gruppe skal ha møte med Deelstra, men før han slipper meg vil han gjerne vise meg mer av huset. Oppussingen gjøres veldig pedagogisk. Flere steder er det satt fram modeller som viser de ulike sjiktene i veggen. Rommene han viser meg er bygd på og om gjennom flere hundre år, og der man skal restaurere en flott stukkatur oppdager man f.eks. et like interessant takmaleri bak. Dette skal også vises. Bak franske tapeter legges det vannbåren varme, et atrium er glassa over for å slippe å isolere veggene under. Kjøkkenet skal restaureres, men når det legges inn vann skal det skilles mellom drikkevann og annet. Hele huset skal følge prinsippet om balanse mellom energi inn og ut. Slik blir idealene satt ut i praksis, og andre skal få komme for å lære.
Linker:
