Ikke langt fra Amsterdam, midt i et av Europas tettest befolka områder fant jeg villmark skapt av folk. Her gresser ville hester og kveg sammen med hegrer og rovfugl. Mennesker har ingen adgang, og dyr som dør i løpet av vinteren overlates ofte til åtselsetere som ørn, ravn og rev. Og alt dette er resultat av et planlagt industriområde som ble liggende brakk.
I 1968 startet tørrleggingen av Flevoland, et nybyggerområde som skulle avlaste Amsterdam og andre nederlandske byer som trengte vekstmuligheter. Her på den tørrlagte havbunnen ble også byen Almere grunnlagt. Denne byen nærmer seg nå 200 000 innbyggere, og er planlagt for 300 000. Nord for byen skulle området Oostvaarden som også er tatt fra havet bli industriområde. Slik gikk det ikke.
Idag kan du leie deg sykkel i Almere og ta deg fram til Oostvaarders langs kanaler, over diker og gjennom et fuglereservat. Himmelen strekker seg ut i alle retninger, hvite seil kan skimtes der seilbåter krysser vannet høyere enn der du står. Foran deg ligger våtmark med siv i kanten og bak ei smal stripe med vann kan du se en flokk av hester.
Det eneste som er bygd inn mot nasjonalparken er besøkssenteret. Dette er i tillegg en arkitektonisk godbit, med en liten kafé, auditorium og utstillinger. Men det viktigste er kikkerter som gjør det mulig å se inn i nasjonalparken fra utsiktsplatformen.
Martine Boermester som jobber ved senteret forteller at det er organisasjonen Stad & Natuur Almere som står for drift av huset. De arrangerer av og til turer inn i nasjonalparken. I oktober blir det tur inn for å høre på hjortens brunstbrøl. Men senteret brukes også til kulturarrangementer, som f.eks klassiske konserter.
Martine virker fornøy med tilbudet av grøntområder i og rundt Almere. I tillegg til senteret ved Oostvaarde driver de 3 andre steder i tilknytning til skoger, gårder og andre felles grøntområder. Folk kan ta seg fram med sykkel mellom alle områdene. Sykkelvegene har stort sett egne traseer unna bilveiene. Der de krysser veier er det bilene som har vikeplikt. Og jeg må innrømme at det er fascinerende å se flere sykler enn biler overalt.
Det planlegges også for at dyrene skal få større områder å bevege seg på. Det er viktig at naturområder henger sammen og gir rom for at noen dyr kan bevege seg inn i nye områder.
Også EU har påpekt at en av Europas utfordringer i møte med de voksende bysamfunnene er å ta vare på og utvikle sammenhengende naturområder Men dette er en kjempeutfordring i et Europa der motorveier og jernbaner ligger som en tett vev over kontinentet.
Men gjelder disse utfordringene også i Norge. Sett fra Nederland kan det virke som Norge har uendelige landområder som er uberørte. Likevel er det grunn til å se til kontinentet. Kanskje er det noe å lære før vi også har mistet det vi trodde det var mer enn nok av.
Her er noen linker til de som vil vite mer:
Artikkel om Oostvaarders i British Wildlife
Link til besøkssenterets sider
Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune
I 1968 startet tørrleggingen av Flevoland, et nybyggerområde som skulle avlaste Amsterdam og andre nederlandske byer som trengte vekstmuligheter. Her på den tørrlagte havbunnen ble også byen Almere grunnlagt. Denne byen nærmer seg nå 200 000 innbyggere, og er planlagt for 300 000. Nord for byen skulle området Oostvaarden som også er tatt fra havet bli industriområde. Slik gikk det ikke.
Idag kan du leie deg sykkel i Almere og ta deg fram til Oostvaarders langs kanaler, over diker og gjennom et fuglereservat. Himmelen strekker seg ut i alle retninger, hvite seil kan skimtes der seilbåter krysser vannet høyere enn der du står. Foran deg ligger våtmark med siv i kanten og bak ei smal stripe med vann kan du se en flokk av hester.
Det eneste som er bygd inn mot nasjonalparken er besøkssenteret. Dette er i tillegg en arkitektonisk godbit, med en liten kafé, auditorium og utstillinger. Men det viktigste er kikkerter som gjør det mulig å se inn i nasjonalparken fra utsiktsplatformen.
Martine Boermester som jobber ved senteret forteller at det er organisasjonen Stad & Natuur Almere som står for drift av huset. De arrangerer av og til turer inn i nasjonalparken. I oktober blir det tur inn for å høre på hjortens brunstbrøl. Men senteret brukes også til kulturarrangementer, som f.eks klassiske konserter.
Martine virker fornøy med tilbudet av grøntområder i og rundt Almere. I tillegg til senteret ved Oostvaarde driver de 3 andre steder i tilknytning til skoger, gårder og andre felles grøntområder. Folk kan ta seg fram med sykkel mellom alle områdene. Sykkelvegene har stort sett egne traseer unna bilveiene. Der de krysser veier er det bilene som har vikeplikt. Og jeg må innrømme at det er fascinerende å se flere sykler enn biler overalt.
Det planlegges også for at dyrene skal få større områder å bevege seg på. Det er viktig at naturområder henger sammen og gir rom for at noen dyr kan bevege seg inn i nye områder.
Også EU har påpekt at en av Europas utfordringer i møte med de voksende bysamfunnene er å ta vare på og utvikle sammenhengende naturområder Men dette er en kjempeutfordring i et Europa der motorveier og jernbaner ligger som en tett vev over kontinentet.
Men gjelder disse utfordringene også i Norge. Sett fra Nederland kan det virke som Norge har uendelige landområder som er uberørte. Likevel er det grunn til å se til kontinentet. Kanskje er det noe å lære før vi også har mistet det vi trodde det var mer enn nok av.
 |
| De Oostervaarders visitors centre, Drost + van Veen arkitekter |
Artikkel om Oostvaarders i British Wildlife
Link til besøkssenterets sider
Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune
