Lys i Lyon

To heldige medarbeidere i Hamar kommune fikk før jul mulighet til å besøke Lyon under den årlige lysfestivalen (Fete des lumieres). Lyon, som har ca 1 mill innbyggere, mottar i denne perioden hele 3 mill tilreisende etter hva vi ble fortalt! Så book hotell i god tid om du tenker deg et besøk.

Fem deltakere fra Norge var ledsaget av Kristin Bredal som er en av Norges fremste lysdesignere, både når det gjelder scene og offentlige uterom. Røyken kommune, som i 2013 arrangerte sin første lysfestival og tar sikte på å gjøre det igjen, var representert ved ordfører. Sandnes kommune hadde sendt to representanter som skulle jobbe videre med lysplan for Sandnes sentrum.

Selv om lysfestivalen i Lyon ikke handler om hverdagsbelysning, men fest og det spektakulære, var det mye inspirasjon å hente. I tillegg fikk vi et besøk på Phillips hovedkontor i Europa hvor de har en 1:1-lab hvor ulike typer belysning i ulike typer byrom og situasjoner kan demonstreres. Vi hadde også tatt med oss utvalgte ”case” hjemmefra som vi jobbet med i en workshop. Fra Hamar var det området ved Koigen med Skibladnerbrygga som ble gjenstand for idemyldring og diskusjon. 

Lys er en viktig faktor i opplevelsen av offentlige byrom, spesielt her nord med mørke ettermiddager en stor del av året. Vi tror at noen sentrale spørsmål nå blir:

• Hvordan kan prinsippene i Hamars byromsplan følges opp med hjelp av lys, for eksempel for å styrke tverrgateforbindelsene i sentrum og kontakten ned mot Mjøsa?
• Kan vi få på plass en overordnet lysplan for sentrum før vi går inn på de enkelte byrom og gater?
• Kommunen overtok i år ansvaret for julebelysningen i sentrum etter at sentrumsforeningen gikk konkurs. Kan vi bli skikkelig gode på jule-/vinterbelysning i Hamar? Hva med å starte med en workshop og legge en plan for neste år?

Ungdomsskoleelever med ideer for sjøfronten

Arealplan utfordret 9. klassene i Hamar om å komme med forslag på hvordan DE vil at 

den "nye" 8-meters planet skal bli, i forbindelse med yrkesvalgdager i Hamar rådhus. 

Det ble levert mange fine forslag, og her er noen av de.

Klikk på bildene for større versjoner

Gehl med byromsplan for Hamar

Hamars sjøfront illustrert ved Gehl Architects

Ta Mjøsa tilbake!

70 prosent av Hamars sentrale havnearealer brukes til parkering. Hamar må ta Mjøsa tilbake. Dette er hovedbudskapet i Gehl architects byromsplan for Hamar. Ewa Westermark fra Gehl presenterte budskapet til Hamar for en fullsatt sal på Gregers. I samarbeid med 4 grunneiere i sentrum og Hamar kommune har Gehl utviklet "Hamarmodellen" - en strategi for intelligent byplanlegging med fokus på byrom og byliv. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen viste hvordan byromsplanen kunne finne sin form på Hamar, som en rød løper gjennom Håkons gate eller med design av Vangsvegen for å knytte byen til lyset og landskapet rundt.

Et gå- og sykkelvennlig sentrum
Antallet personer som beveger seg gjennom byen har gått ned. Med nytt kjøpesenter ved Hamar Stadion i utkanten av sentrum mener Gehl det er avgjørende at nettverkene for gående og syklende i sentrum styrkes. Gatene er byrom hvor det bør legges mer vekt på forholdet mellom funksjoner inne på gateplan og aktiviteter utenfor. Ulike gater, torg og plasser bør styrkes med design for ulik bruk og med tydeligere identitet. Hamar må definere og fokusere innsatsen i byrommene. Dette er intelligent byutvikling i praksis.

Barn i byen en suksessfaktor

Gehl, fylkesmann Sylvia Brustad og Hamars rådmann Martin Kulild la alle vekt på at barna måtte få plass igjen i byen. 20% av byens befolkning er under 20 år, men det betyr ikke at 20 prosent av byrommene er lagt til rette for denne aldersgruppa. Boligene i sentrum må bli mer attraktive for barnefamilier, med bakgårder som kan være grønne og trygge møteplasser istedet for åpne hull med parkering. Rådmannen la vekt på at skaterne og andre unge måtte bli møtt på en positiv måte, og Sylvia Brustad ønsket å gi barna hundremetersskogen tilbake.

Vanvittige framtidsutsikter

Hamar har vanvittige framtidsutsikter og tro på seg sjøl sa Hamars rådmann Kullild. Nå skal Hamar kommune og andre aktører i byen evaluere arbeidet med byromsplanen, og planen vil følges opp når vegvesenet bygger Vangsvegen og i mulighetstudier for Fuglsethtomta og sjøfronten. Utvikling kommer gjennom eksperimentering, og vi må tørre å eksperimentere og terge. Kritiser gjerne det vi gjør, men gjør det med kjærlighet.

Vangsvegen illustrert ved Gehl Architects

Gående og syklende først i Gent

Den nye "stadshal" på torget i Gent
Arkitekter Robbrecht & Daam

Utfordrende torginstallasjon

Midt på Torget i Gent foran rådhuset og katedralen er det i ferd med å ferdigstilles et stort tretak løftet noen meter fra bakken på kraftige betongfundamenter. Taket er formet som to spisse saltak satt inntil hverandre, og som ei hinne på tretaket er det tekket med matt glass. Innunder taket åpner det seg et høyt rom, nesten kirkeaktig, med en mosaikk av dagslys som får slippe gjennom. Denne bygningen tegnet av arkitektkontoret Robbrecht & Daem, og er det mest kontroversielle som gjøres i Gent i disse dager. På gjerdene rundt byggeplassen har folk kommentert bygningen med stort sett negative ord. 

Marc Pinte, vår guide og landskapsarkitekt i Gent kommune er sikker på at dette bygget blir bra. Det reises riktignok midt på plassen som deles opp i flere deler, men det er også et forsøk på å dele opp og gjenskape skalaen til plassene slik de var før. En gang sto det klynger med hus her, og ved å se på bygningene rundt ser man at de har en skala tilpasset et mindre torg.

Under det nye taket på det nye bygget blir det rom for å arrangere markeder, holde konserter eller bare oppholde seg. Dette blir også en ny type byrom som man ennå ikke vet hvordan folk vil ta i bruk, men Marc Pinte tror folk vil vurdere bygget annerledes når det er åpnet og de får tatt det i bruk. I tilknytning til bygget blir det også en nedsenket park på plassen, kafé og en garasje for sykkelparkering.

Oppunder taket i "Stadshus" i Gent

Fotgjengersone i sentrum

Gent sentrum er definert som fotgjengersone, der kun trikk, buss, taxier og beboere kan kjøre. Varelevering kan foregå, men er avgrenset til formiddagen. For å få til dette er det også sørget for gode riksveier som skal ta unna mye av trafikken. Byen oppleves ikke som helt bilfri, men antagelig mye roligere enn om all trafikk skulle kommet inn i sentrum. Byen er også full av folk, med uterestauranter og butikker overalt. Det var likevel stor skepsis fra butikkeierne da dette ble innført. Men Marc sier at flere oppholder seg i byen nå. Noen typer butikker har nok forsvunnet, men and har kommet til. 

Byen deltar i EU-programmene Civitas og Polis som bl.a. skal bidra til å utvikle gode byrom og energieffektive transportløsninger. Gent har også innført Belgias første sykkelgate. Også her kan biler kjøre, men da alltid bak syklistene.

Belgias første sykkelgate, i Gent

Trær og gatestein

Marc forteller at han jobber med et designprogram for byen. Det skal angis prinsipper for utforming av gater og plasser, med materialbruk, dimensjoner etc. For eksempel skal du alltid kunne se minst ett tre samme hvor du er i byen. Det angis hvor mange trær som skal plantes per parkeringsplass og hvordan sykkelveger skal utformes.

Noe av inspirasjonen til arbeidet er hentet fra Norge. Marc viser bilder fra Kristiansand og Bergen der han fant eksempler på gatebelegning. Brosteinen slik den var lagt som runde steiner i sand i Kristiansand har noe av det organiske preget landskapsarkitekten søker, men siden det vanskelig lar seg kombinere med sykler og universell utforming må han finne alternativer som ligner. Det beste materialet rundt trikkesporene er betong, som har fått ei overflate med småstein som gir mer liv til overflata. Parkeringsplasser utføres alltid med naturstein, og der det ligger asfalt vil man alltid kunne vente biler i fart.

Veien til gjennomføring

STOP-prinsippet,
fotgjengere og syklister først

Når det planlegges byrom i Gent følger de noe Marc kaller STOP-prinsippet, og på flamsk står bokstavene for ordene gående, syklende, offentlig transport og personbiler. Det betyr i praksis at man sjekker om planene er til gode for fotgjengere først, deretter syklister, buss, trikk og til slutt personbiler.

Når det skal gjøres endringer i byrommene har man kommet fram til et planarbeid i 5 etapper som sikrer effektiv gjennomføring. Først inviteres alle berørte parter til en behovsundersøkelse, så utarbeider planleggerne konsepter med skisser og prinsipper. Disse konseptene bearbeides til flest mulig kan stå bak disse før det lages en teknisk plan som skal godkjennes av alle parter i prosessen. Det tar gjerne litt lengre tid en en standard planprosess, men det sikrer også at det blir full støtte til gjennomføringen.

Stolt historie

Historisk havnemiljø i Gent

Bare Paris var større en Gent i Europa da byen hadde sin storhetstid forteller Marc. Her bygdes de første kanalene som knyttet byen til Nordsjøen. Inne i byen ble det avholdt store markeder, med egne torg og haller for fisk, kjøtt og ikke minste tekstiler. Det var mye rikdom samlet i Gent, og dette er ennå synlig i den historiske arkitekturen. Marc synes Gent er mer levende og ekte enn nabobyen Brugge, som han kommer fra. Brugge har blitt et museum, men Gent er mer i utvikling. Nå er byen en mellomstor by i Belgia, med 300 000 innbyggere og et stort universitetsmiljø, og selv om byen er preget av historiske miljøer er det også mange eksempler på moderne arkitektur og fornyelse. Ikke minst har Gents politikere utfordret sine innbyggere med en omdiskutert installasjon på torget.

Linker:

Gent by 

Civitas Gent

Polis

Wikipedia

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Lekent og grønt i København - design av lekeplasser

Ålholm skole i Valby i utkanten av København er en velfungerende kommuneskole i et distrikt med familier med varierende etnisk bakgrunn. Skolegården er forvandlet fra asfaltørken til grønn skolegård - som barna drømte om. Prosjektets design tok utgangspunkt i en konkurranse blant skolens klasser om hvordan skolegården skulle se ut. Landskapsarkitekt Helle Nebelong har designet de sentrale delene av skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Det ble trær og det ble elementer til å sitte på og balansere på, og som delte skolegården inn i ulike lekesoner. Mer informasjon om skolen og prosjektet her.

Helle har jobbet i København kommune tidligere og driver nå som privat konsulent. Hun har designet en rekke lekeplasser, skolegårder og parker som er til glede for barn og til inspirasjon for planleggere som jobber med områder for lek og rekreasjon. Helle hadde på oppdrag fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen i Hedmark laget et tett program for 20 besøkende fjellaper (av sorten planleggere og kommunegartnere) fra Hedmark og Oppland. Vi var så heldige å være tre deltakere fra Hamar kommune som kunne hente inspirasjon til hjemlige prosjekter. Her er noe av det vi ellers fikk se:

Kirsebærhavens lekeplass - også i Valby. Sosialt belastet område, hvor lekeplassen tidligere hadde vært utsatt for mye hærverk men hadde blitt opprustet ut fra barnas ønsker. Lekeplassen og tilghørende ballbaner hadde et ganske tradisjonelt design, men hvor sosial oppfølging og solide materialer hadde fokus, i tillegg til å tilrettelegge for "voksenkontroll" ved at det er benker hvor foreldre kan slå seg ned mens poden leker. Her var det bydelsbeboerne selv som betalte for at lekeplassen med et lite ungdomshus hele tiden hadde bemanning. Mer informasjon her.

Fra det bemannede "ungdomshuset" ved lekeplassen
 - smått og enkelt, men velfungerende.

Valbyparken -  Naturlegepladsen, er en landskapsarkitektonisk motreaksjon på de såkalt sikre, standardiserte lekplassene som skjøt opp fra slutten av 1980-tallet som resultat av ensidig fokus på lekeplassikkerhet. Den er blitt omtalt som “One of the best-designed playgrounds for children in the world” i Encyclopedia of Play in Today’s Society af Rodney P. Carlisle (SAGE 2009). Her var det sykkelrundløype, grillplass under tak, utsiktspunkter, trær til å balansere på, broer og tårn og bærbusker og mere til. Mer informasjon om naturlekepladsen her.

Fælledparken  - Tårnlekeplassen er et eksempel på den digitale lekeplassen. Nå mente Henriette Lunn Vonsbæk, som er parkforvalter med ansvar for Tårnlekeplassen, at det kanskje var mer nyhetens interesse enn veldig gode lekekvaliteter som var knyttet til denne biten. Alle elementene på lekeplassen var spesieldesignede - noe som medførte både utfordringer (kostnader og vedlikehold) og gleder (identitetsskapende).  Les mer om Tårnlegepladsen her.

Servicebygget på Tårnlekeplassen med speilfasade
som gir morsomme opplevelser

Sansehaven ligger i det samme store parkområdet. Dette er det første grønne anlegg i Københavns Kommune hvor universell utforming er inkludert i designet fra begynnelsen. Sansehagen legger til rette for at hørsel-, syn- og luktesans skal stimuleres. Kontraster i beplantning og kunst gir ulike former for taktil stimulering. Hagen skal appellere til barns naturlige lyst til å undersøke omgivelsene med alle sanser - uten tradisjonelle lekeapparater. En alfabet-labyrint engasjerte også de voksne til å utforske. Mer information om sansehaven her .

Murergården - Nørrebro er en barneinstitusjon (kombinert barnehage og SFO) med 170 barn fra 0-14 år. Uteområdet var begrenset i areal og hadde lite med tradisjonelle lekeapparater. Ved beplantning og terrengforming var området delt inn i ulike uterom hvor barna kunne finne sine aktiviteter. Vann og naturstein var viktige elementer. Mer om prosjektet her.

Sundbyøster Plads - "Østenfor sol og vestenfor måne"
Lekeplassen er Københavns Kommunes pilotprojekt på en tilgjengelig legeplass. Den er tegnet av
landskapsarkitekt Stine Cecilie Brink, som er ansatt i Københavns Kommune. Inspiration er hentet fra Asbjørnsen og Moes eventyr og figurene fra eventyret finnes igjen på lekeplassen. Lekeplassen ligger rett ved siden av en skole og vi fikk se at skolebarna tok plassen i bruk med liv og lyst. Mer informasjon om prosjektet her.

PLUG N PLAY - Ørestad er et 25.000 kvadratmeter stort aktivitets- og idrettsområde i Ørestad Syd. Det ligger ved siste stopp på metrolinjen (Vestamager). Området er av midlertidig karakter i en bydel som er raskt voksende. Her så vi eksempel på parkour-anlegg. Parkour er en bevegelsesidrett der man skal kunne komme seg fra A til B på den mest effektive måten. En traceur (en utøver av parkour) som møter på et gjerde, vil ikke lete etter en port, men lete etter den mest mulig effektive måten å overkomme hinderet foran ham på. Parkour er heller ikke en konkurranse, og skal derfor ikke defineres som en sport der konkurranse er essensielt. Det handler om å konkurrere med seg selv og ingen andre. Den grensen man har, skal man bryte for å kunne bli enda bedre i det man driver med (Wikipedia). Parcour utøves gjerne blant ungdom i superurbane miljøer. Mere information  om Ørestad-anlegget her.

Vi har sett eksempler på mer fargerike og "trendy" lekeplasser fra andre steder i Europa enn det vi så i København. Design og materialbruk i urbane lekemiljøer i Danmark har nok et større fokus på økologi og natur enn det vi har sett av eksempler fra Sør-Europa - og også her hjemme hvor vi kanskje tar disse verdiene for gitt, og i større grad har markaområdene som arena for tur- og naturopplevelse. En annen vesentlig forskjell vi kunne notere oss var at et tjuetalls lekeplasser i København er fast bemannet. Du kan ringe og bestille en ferdig varm grill til barnehagen kommer på besøk, og det er noen som passer på at tråsyklene tas inn for natten. Danskene har hatt mindre fokus på universell utforming enn i Norge og er nok litt mer "laidback" i sin holdning til dette og hint - vi ser trolig ikke en rektor fyre opp en røyk i skolegården i Norge.

I Hamar står Strandgateparken med den tradisjonsrike, men enkle lekeplassen for tur til å få en vesentlig oppgradering. En rekke skoler i Hamar er preget av store asfaltflater og lite utfordrende lekemiljø. Bruk av naturelementer som stimulerer fantasien og oppdeling av store flater i mindre landskapsrom er gode prinsipper, men det går godt an å kombinere med gode standardiserte lekeapparater. Populariteten til disse var det ikke noe å si på.

Vår guide landskapsarkitekt Helle Nebelong
ved ett av tårnene i Valbyparken

 

Byrom for folk

I den friesiske byen Leeuwarden er bygulvet et sammenhengende dekke uten hindre. Brostein og teglstein i grått, rødt og gult lager ulike mønstre som av og til løfter seg forsiktig for å krysse en kanal. Til tross for bilene som også er der er det lett å bevege seg gjennom byen. En og annen syklist ringer med bjella, og byen er full av butikker, kafeer og restauranter.

Ved kunnskapssenteret for "shared space" i byen treffer jeg Sjoerd Nota og Foppe Jorna. De jobber med trafikk og byrom, og har samlet viktige erfaringer gjennom flere år.
I Nederland er "Shared space" en del av den politiske tankegangen. Gjennom prosesser der folk inviteres til samarbeid utvikles byrom og plasser der det kulturelle og sosiale aspektet kommer foran det trafikktekniske.

Sjoerd sier at dette handler om holdninger. Om man ser på bilder fra byer hundre år tilbake så var bygulvet et felles område uten hindre. Med bilens inntog og et økende antall ulykker ble dette løst ved å skille de ulike trafikantene. Men slik forsvant også byrommet som møtested.
Nå har vi erfart at denne adskillelsen ikke er en helhetlig løsning. Den ivaretar et behov for å komme fram, men ikke behovet for opphold og alle de ikke målbare kvalitetene som oppstår der det er rom for at folk kan møtes.

Det var Hans Monderman, en nederlandsk vegplanlegger, som utviklet konseptet for "shared space". Han mente at man ved å planlegge for dumskap også fikk dumme mennesker. Planleggingen burde ta utgangspunkt i menneskers gjensidige respekt. Innenfor en sosial arena foregår det en kontinuerlig kulturell og sosial kontroll, og det gjøres valg i møte med den/de andre. Av erfaring nå vet man at dette ikke bare minsker faren for ulykker, men det skaper også et miljø hvor bygninger, landskap og byens liv får en plass.

Folk som beveger seg inn i noen av disse områdene beskriver likevel at de kan kjenne seg mer utrygge. Dette mener likevel både Sjoerd og Foppe er en sunn utrygghet, som faktisk gir økt sikkerhet.

Sjoerd er tydelig på at før man starter planlegging av et byrom må man bestemme seg om det er et sted for trafikk eller for folk. Et sted som planlegges som møteplass må ikke komme i konflikt med syklisters og bilisters behov for å komme raskt fra A til B. Da bør det legges til rette for raske alternativer.

Noen ganger kan likevel en blanding av møteplass og trafikkavvikling fungere, og kanskje særlig der det allerede er planlagt for lav fart.
Kunnskapsenteret for "shared space" i Leeuwarden har sprunget ut av et interregprosjekt i EU. Hans Mondrian var en av initiativtakerne, med støtte fra myndighetene i Friesland og nå fra NHL som er den tekniske høgskolen i byen. Her undervises vegplanleggere og arkitekter i emnet, og senteret er også brukt i konkret planlegging i kommunene.

Kunnskapssenteret for shared space i Leeuwarden finner du her

Foppe og Sjoerd på plassen foran høgskolen NHL

Bilene ledes over plassen, uten skilt

Bygulvet er uten hindringer

Location: Leeuwarden, Nederland

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Glassrommet i det grønne

Two-Two-Way-Mirror Half Circles ved Dan Graham

Jeg la først merke til denne da jeg passerte på sykkel på vei til jobb. I lunsjen la jeg turen forbi på nytt og så at det åpne glassrommet i parken var tatt i bruk av menn i dress og kvinner i skjørt. Neste gang jeg passerte var det enda ei gruppe kontorfolk som hadde inntatt glassrommet i den lille grønne parken.

Dan Graham heter New Jersey kunstneren som står bak dette kunstverket fra 2000 som har tittelen Two-Two-Way-Mirror Half Circles. Kunstverket ble innkjøpt av banken ING i Belgia og sto først innendørs i mange år før det ble flyttet ut i Marsveldpark i Brussel. Dan Graham har jobbet mye med glass også tidligere, og dyrker en minimalistisk estetikk som også grenser mot arkitektur.

Mer om Dan Graham her.

Minimalisme ved Dan Graham

Geir Cock, arkitekt, Hamar kommune

Shared space - også på landet

Det pågår idag en prosess over hele Europa der shared space vurderes som løsning i trafikken. Også i Hamar er det planlagt en slik løsning ved Midtbyen skole. Men selv om shared space er en løsning som oftest foreslås i byrom så kan det like gjerne brukes som tiltak i mer landlige omgivelser.

Et eksempel er en skole nord i Nederland hvor lekeplassen er utvidet over veien, på en slik måte at bilene reduserer farten og barna blir samtidig mer bevisste trafikken. Det er Ben Hamilton-Baillie, som driver egen praksis fra Bristol i Storbritannia har vært med på å bidra til slike løsninger. Et annet eksempel er ved stedet Seven Sisters sør-England der Hamilton-Baillie har endret et miljø langs en veg slik at det framstår som ett sted. I stedet for skilter og vegmerking er det det visuelle miljøet som gjør at bilistene reduserer farten og orienterer seg. Og kanskje er både bilister og de som bruker stedet mer fornøyde?

Kanskje blir det også letter å få til slike løsninger i Norge etterhvert. Lederen for kompetansenteret for shared space i Nederland, Pieter Haan, har nettopp hatt besøk av delegasjoner fra Statens vegvesen og Transnova, og fra Hamar er vi i ferd med å opprette kontakt nå.

Se mer om shared space langs veg her:

Skolen i Nederland

Seven Sisters, England
Det er også mye nyttig og detaljert kunnskap å finne i rapporten fra prosjektet her.
Vi har tidligere skrevet om Ben Hamilton-Baillie og et seminar som ble holdt på Litteraturhuset i Oslo.

Geir Cock, arkitekt, Hamar kommune

Kunst under jorda

Videoinstallasjonen Annorstädes ved Malmø sentralstasjon 

Ved Malmø sentralstasjon kan du oppleve å reise FØR du går ombord i toget. I forbindelse med gjennomføringen av "Citytunneln" under Malmø har perronghallen ved Malmø sentralstasjon fått en videoinstallasjon som kontinuerlig viser landskaper, bygningsmiljøer, havner og andre bilder fra store deler av verden.

Ideen om å projisere landskaper slik de kan ses gjennom togvinduer er ikke så overraskende i seg sjøl, men i dette tilfellet er det håndtert på en rolig poetisk måte, og godt teknisk utført. Det er rommet i bildet som drar blikket. Skygger, konturer og den forlokkende trangen til å se mer. Det går langsomt som ei norsk togreise, men nettopp derfor også stille nok til ikke å være for påtrengende. 

Bildene som projiseres går i hele hallens lengde, og det er ikke enkeltstående bilder men et helt sett som gir inntrykk av et enormt panorama. Bildene er samlet gjennom en årrekke. Perronghallen hvor dette projiseres får med bildene en dybde som utvider opplevelsen av det fysiske rommet. Dette er et vellykket grep og en velkommen erstatning i et bylandskap der noen av våre møteplasser flyttes vekk fra bakkeplanet.

Videoinstallasjonen heter Annorstädes og er utført av Tania Ruiz Gutiérrez

Vil du vite mer om arbeidet og hvilke steder bildene er tatt kan du se mer på prosjektets egen side her: http://www.elsewhere.name - og på Wikipedia her.

Geir Cock, arkitekt, Hamar kommune

Osloregionens Europakontor

Hamarplan besøker Osloregionens Europakontor. Europakontoret har en hospitantordning, som også Hamar kommune som medlem kan benytte seg av. Arealplan i Hamar kommune er nå representert med en ansatt i Brussel, som skal oppsøke aktuelle prosjekter for Hamar innen byutvikling. Hovedtemaene vil være følgende:

1. Forholdet mellom byvekst, natur og jordvern
2. Gode møteplasser løst med innovative virkemidler
3. "Shared Space", eksempler og erfaringer

Andre temaer vil også bli belyst, avhengig av folk og oppdagelser som gjøres underveis. Det er en viktig målsetting for hospitantoppholdet at Hamar skal kunne hente nyttig erfaring fra andre i Europa som har lignende utfordringer, samt være en bidragsyter i møte med andre.

Europakontoret er fast bemannet med 3 personer, som også bidrar til at hospitanten finner kontakter og prosjekter. 

Irene og Fredrik ved Osloregionens Europakontor

Studenter med 3D modell av Midtbyen Plass

Det anbefales å se filmen i større format.
Klikk på YouTube-knappen over for å velge andre formater.

Med utgangspunkt i planene for et nytt byrom foran Midtbyen Skole på Hamar har 3 studenter ved Høgskolen i Hedmark utarbeidet en 3D-modell som viser hvordan det kan bli. Arbeidet er utført som ei prosjektoppgave ved bachelorstudiet innenfor digitale medier og kommunikasjon.

Hamar kommune og Statsbygg har i samarbeid med Tegn3 utviklet planer for området mellom Campus Hamar og sentrum. Formålet er å lage et mer attraktivt byrom som kan knytte campus og bysentrum tettere sammen, samtidig som dette blir et viktig stopp for regionale bussruter. I arbeidet er det også lagt vekt på å få til et trafikkmiljø som gir like vilkår for gående, syklende og kjørende - etter prinsippet "shared space".

Mer om prosjektet på Hamar kommunes hjemmesider her.
Og studentenes presentasjon av 3D-modellen her.
Vil du også studere for å lage lignende modeller, prøv Høgskolen i Hedmark her.

Har kunsten blitt borte fra Stortorget?

PaintHamar - et kunstprosjekt av Boamistura fra Madrid
Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen

Bladet Billedkunst har tatt tak i kritikken fra en del av kunstnermiljøet rundt Hamar og stiller seg kritisk til hvordan kunstprosjektet Drøm Hamar har blitt tatt over av arkitekter. Les artikkelen her.

Hamar kommune mener at kunstprosjektet følger opp juryens konklusjon, der kunsten er et sett av handlinger, medvirkningsprosessen, designet av kunstneren Lluís Sabadell Artiga i samarbeid med Ecosistema Urbano. Ecosistema Urbano er et tverrfaglig team, og de har gjennomført prosjektet i tråd med Hamar kommunes forventninger. 16 ulike kunstnere har i tillegg til en rekke andre faggrupper deltatt i prosjektet. Dokumentasjonen av Drøm Hamar finner du her.

Denne diskusjonen har fått stor plass i Hamar Dagblad.
Mer fakta om prosjektet her: www.hamar.no/stortorget

Ett av de mange verkstedene hvor folk i møte med profesjonelle
(bl.a. kunstnere) fikk bearbeide sine ideer for Stortorget.
Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen

Hamarprosjekter presentert i Bergen

Trudi Jaeger billedkunstner og professor ved BAS kommenterer studentenes arbeid

Belysning som dempes for å oppleve månen, en overvannskanal mellom Basarbygningen og Mjøsa eller en lettere realiserbar løsning for kunstnerne i Kokeriet? I forbindelse med Drøm Hamar på Stortorget jobbet en klasse fra Bergen Arkitekthøgskole (BAS) med prosjekter i Hamar. De har levert prosjektene sine etter 6 ukers arbeid og har satt seg inn i en rekke problemstillinger i byen. Ideene vil bli del av idégrunnlaget for Stortorget, men noen av prosjektene berører også andre deler av byen. Vi legger ut ny melding når dette kan vises fram på Hamar.

Drøm Hamar - bilder fra arbeidet med Stortorget

Klikk i bildet for å starte lysbildeserie.

Om du ikke elsket Hamar før - så kan det hende du skifter mening nå...

Cream Hamar video

Creamhamar/Dreamhamar from Anders Sletten Eide on Vimeo.

Video fra Cream Hamar/Dream Hamar, Bergen Arkitekt Skoles bidrag på Stortorget på Hamar. De inviterte til gratis lunsj, møte med ku og mellom mennesker. Minnene henger nå i Basarbygningen, og den fine videoen du kan se her.

CreamHamar

Plakat for creamhamar

Bergen Arkitekt Skole inviterer til GRATIS LUNSJ på Stortorget torsdag 29. september. Det dukes for levende opplevelser.

Nymalt på Stortorget

Mønster på Stortorget. Foto: Per Cato Risberg

Lørdag 17. september fikk Hamar smakebiten av et nytt torg. Da var det åpning av Dream Hamar på Stortorget. I løpet av natta og dagen hadde gatekunstgruppa Boamistura fra Madrid (betyr: god miks) malt torget i et mønster med inspirasjon fra norske strikkegensere.

Les mer fra åpningen i Hamar Arbeiderblad her.
Følg prosjektet videre her: www.dreamhamar.org
Besøk Boamistura: www.boamistura.com

Hamar i 3D

Ill. eksempel på analyse av kvartal i Hamar sentrum
(klikk på bildet for større versjon)

På bestilling fra Kommuneutviklingskommiteen er Arealplan i gang med en større volumstudie og undersøkelse på muligheter for fortetting i Hamar sentrum. Sist en lignende undersøkelse ble gjort var i 1991. Synet på bevaring har endret seg noe siden sist, og behovet for en ny utredning har særlig meldt seg i forbindelse med den nye Kulturminneplanen som blir lagt ut til høring høsten 2011. Det er ønskelig å ta mer hensyn til den bevaringsverdige bebyggelsen, men samtidig avdekke hvor mye det allikevel er mulig å fortette.

Man får også øynene mer og mer opp for behovet for grønne rekreative gårdsrom. Gjennom registreringer og arealberegninger kartlegges potensialet, og setter fokus på mulighetene for å prioritere grønt/ opphold framfor parkering i gårdsrommene.

Studien er ment for å gi et helhetsbilde av utviklingsmulighetene, samt som veiledende for utvikling av prosjekter og reguleringsplaner.

Ecosistema Urbano etablerer seg på Hamar

Arkitektene Noa Peer og Belinda Tato fra
Ecosistema Urbano i møte med HAs journalist
Christian Bergheim på Stortorget 17. mai.

Ecosistema Urbano etablerer seg på Hamar fra i sommer, og til høsten er de igang med det kunstprosjektet på Stortorget. 17 mai var de tilbake for å få med seg folkefesten på Stortorget og gjøre avtaler med Hamar kommune. Nå er de igang med å organisere arbeidet, skaffe seg husrom, ansette medarbeidere og gjøre seg kjent med folk og steder. Neste fase av prosjektet vil få tittelen Dream Hamar. Følg med på www.hamar.no/stortorget og www.onethousandsquare.org.

Stortorget toppsak hos Arkitektnytt

Faksimile fra Arkitektnytt.no

Stortorget og kunstprosjektet One Thousand Square er toppsaken til Arkitektnytt idag. De har lagt vekt på at kunstprosjektet er et folkeprosjekt, og at polikerne i Hamar har vært modige. Besøk Arkitektnytt.no og les mer.