Gehl med byromsplan for Hamar

Hamars sjøfront illustrert ved Gehl Architects

Ta Mjøsa tilbake!

70 prosent av Hamars sentrale havnearealer brukes til parkering. Hamar må ta Mjøsa tilbake. Dette er hovedbudskapet i Gehl architects byromsplan for Hamar. Ewa Westermark fra Gehl presenterte budskapet til Hamar for en fullsatt sal på Gregers. I samarbeid med 4 grunneiere i sentrum og Hamar kommune har Gehl utviklet "Hamarmodellen" - en strategi for intelligent byplanlegging med fokus på byrom og byliv. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen viste hvordan byromsplanen kunne finne sin form på Hamar, som en rød løper gjennom Håkons gate eller med design av Vangsvegen for å knytte byen til lyset og landskapet rundt.

Et gå- og sykkelvennlig sentrum
Antallet personer som beveger seg gjennom byen har gått ned. Med nytt kjøpesenter ved Hamar Stadion i utkanten av sentrum mener Gehl det er avgjørende at nettverkene for gående og syklende i sentrum styrkes. Gatene er byrom hvor det bør legges mer vekt på forholdet mellom funksjoner inne på gateplan og aktiviteter utenfor. Ulike gater, torg og plasser bør styrkes med design for ulik bruk og med tydeligere identitet. Hamar må definere og fokusere innsatsen i byrommene. Dette er intelligent byutvikling i praksis.

Barn i byen en suksessfaktor

Gehl, fylkesmann Sylvia Brustad og Hamars rådmann Martin Kulild la alle vekt på at barna måtte få plass igjen i byen. 20% av byens befolkning er under 20 år, men det betyr ikke at 20 prosent av byrommene er lagt til rette for denne aldersgruppa. Boligene i sentrum må bli mer attraktive for barnefamilier, med bakgårder som kan være grønne og trygge møteplasser istedet for åpne hull med parkering. Rådmannen la vekt på at skaterne og andre unge måtte bli møtt på en positiv måte, og Sylvia Brustad ønsket å gi barna hundremetersskogen tilbake.

Vanvittige framtidsutsikter

Hamar har vanvittige framtidsutsikter og tro på seg sjøl sa Hamars rådmann Kullild. Nå skal Hamar kommune og andre aktører i byen evaluere arbeidet med byromsplanen, og planen vil følges opp når vegvesenet bygger Vangsvegen og i mulighetstudier for Fuglsethtomta og sjøfronten. Utvikling kommer gjennom eksperimentering, og vi må tørre å eksperimentere og terge. Kritiser gjerne det vi gjør, men gjør det med kjærlighet.

Vangsvegen illustrert ved Gehl Architects

Byrom for folk

I den friesiske byen Leeuwarden er bygulvet et sammenhengende dekke uten hindre. Brostein og teglstein i grått, rødt og gult lager ulike mønstre som av og til løfter seg forsiktig for å krysse en kanal. Til tross for bilene som også er der er det lett å bevege seg gjennom byen. En og annen syklist ringer med bjella, og byen er full av butikker, kafeer og restauranter.

Ved kunnskapssenteret for "shared space" i byen treffer jeg Sjoerd Nota og Foppe Jorna. De jobber med trafikk og byrom, og har samlet viktige erfaringer gjennom flere år.
I Nederland er "Shared space" en del av den politiske tankegangen. Gjennom prosesser der folk inviteres til samarbeid utvikles byrom og plasser der det kulturelle og sosiale aspektet kommer foran det trafikktekniske.

Sjoerd sier at dette handler om holdninger. Om man ser på bilder fra byer hundre år tilbake så var bygulvet et felles område uten hindre. Med bilens inntog og et økende antall ulykker ble dette løst ved å skille de ulike trafikantene. Men slik forsvant også byrommet som møtested.
Nå har vi erfart at denne adskillelsen ikke er en helhetlig løsning. Den ivaretar et behov for å komme fram, men ikke behovet for opphold og alle de ikke målbare kvalitetene som oppstår der det er rom for at folk kan møtes.

Det var Hans Monderman, en nederlandsk vegplanlegger, som utviklet konseptet for "shared space". Han mente at man ved å planlegge for dumskap også fikk dumme mennesker. Planleggingen burde ta utgangspunkt i menneskers gjensidige respekt. Innenfor en sosial arena foregår det en kontinuerlig kulturell og sosial kontroll, og det gjøres valg i møte med den/de andre. Av erfaring nå vet man at dette ikke bare minsker faren for ulykker, men det skaper også et miljø hvor bygninger, landskap og byens liv får en plass.

Folk som beveger seg inn i noen av disse områdene beskriver likevel at de kan kjenne seg mer utrygge. Dette mener likevel både Sjoerd og Foppe er en sunn utrygghet, som faktisk gir økt sikkerhet.

Sjoerd er tydelig på at før man starter planlegging av et byrom må man bestemme seg om det er et sted for trafikk eller for folk. Et sted som planlegges som møteplass må ikke komme i konflikt med syklisters og bilisters behov for å komme raskt fra A til B. Da bør det legges til rette for raske alternativer.

Noen ganger kan likevel en blanding av møteplass og trafikkavvikling fungere, og kanskje særlig der det allerede er planlagt for lav fart.
Kunnskapsenteret for "shared space" i Leeuwarden har sprunget ut av et interregprosjekt i EU. Hans Mondrian var en av initiativtakerne, med støtte fra myndighetene i Friesland og nå fra NHL som er den tekniske høgskolen i byen. Her undervises vegplanleggere og arkitekter i emnet, og senteret er også brukt i konkret planlegging i kommunene.

Kunnskapssenteret for shared space i Leeuwarden finner du her

Foppe og Sjoerd på plassen foran høgskolen NHL

Bilene ledes over plassen, uten skilt

Bygulvet er uten hindringer

Location: Leeuwarden, Nederland

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Glassrommet i det grønne

Two-Two-Way-Mirror Half Circles ved Dan Graham

Jeg la først merke til denne da jeg passerte på sykkel på vei til jobb. I lunsjen la jeg turen forbi på nytt og så at det åpne glassrommet i parken var tatt i bruk av menn i dress og kvinner i skjørt. Neste gang jeg passerte var det enda ei gruppe kontorfolk som hadde inntatt glassrommet i den lille grønne parken.

Dan Graham heter New Jersey kunstneren som står bak dette kunstverket fra 2000 som har tittelen Two-Two-Way-Mirror Half Circles. Kunstverket ble innkjøpt av banken ING i Belgia og sto først innendørs i mange år før det ble flyttet ut i Marsveldpark i Brussel. Dan Graham har jobbet mye med glass også tidligere, og dyrker en minimalistisk estetikk som også grenser mot arkitektur.

Mer om Dan Graham her.

Minimalisme ved Dan Graham

Geir Cock, arkitekt, Hamar kommune

Kunst under jorda

Videoinstallasjonen Annorstädes ved Malmø sentralstasjon 

Ved Malmø sentralstasjon kan du oppleve å reise FØR du går ombord i toget. I forbindelse med gjennomføringen av "Citytunneln" under Malmø har perronghallen ved Malmø sentralstasjon fått en videoinstallasjon som kontinuerlig viser landskaper, bygningsmiljøer, havner og andre bilder fra store deler av verden.

Ideen om å projisere landskaper slik de kan ses gjennom togvinduer er ikke så overraskende i seg sjøl, men i dette tilfellet er det håndtert på en rolig poetisk måte, og godt teknisk utført. Det er rommet i bildet som drar blikket. Skygger, konturer og den forlokkende trangen til å se mer. Det går langsomt som ei norsk togreise, men nettopp derfor også stille nok til ikke å være for påtrengende. 

Bildene som projiseres går i hele hallens lengde, og det er ikke enkeltstående bilder men et helt sett som gir inntrykk av et enormt panorama. Bildene er samlet gjennom en årrekke. Perronghallen hvor dette projiseres får med bildene en dybde som utvider opplevelsen av det fysiske rommet. Dette er et vellykket grep og en velkommen erstatning i et bylandskap der noen av våre møteplasser flyttes vekk fra bakkeplanet.

Videoinstallasjonen heter Annorstädes og er utført av Tania Ruiz Gutiérrez

Vil du vite mer om arbeidet og hvilke steder bildene er tatt kan du se mer på prosjektets egen side her: http://www.elsewhere.name - og på Wikipedia her.

Geir Cock, arkitekt, Hamar kommune

Osloregionens Europakontor

Hamarplan besøker Osloregionens Europakontor. Europakontoret har en hospitantordning, som også Hamar kommune som medlem kan benytte seg av. Arealplan i Hamar kommune er nå representert med en ansatt i Brussel, som skal oppsøke aktuelle prosjekter for Hamar innen byutvikling. Hovedtemaene vil være følgende:

1. Forholdet mellom byvekst, natur og jordvern
2. Gode møteplasser løst med innovative virkemidler
3. "Shared Space", eksempler og erfaringer

Andre temaer vil også bli belyst, avhengig av folk og oppdagelser som gjøres underveis. Det er en viktig målsetting for hospitantoppholdet at Hamar skal kunne hente nyttig erfaring fra andre i Europa som har lignende utfordringer, samt være en bidragsyter i møte med andre.

Europakontoret er fast bemannet med 3 personer, som også bidrar til at hospitanten finner kontakter og prosjekter. 

Irene og Fredrik ved Osloregionens Europakontor