OneThousandSquare

Her er introduksjonsvideoen til prosjektet OneThousandSquare, et av kunstprosjektene som juryen valgte for Stortorget på Hamar.


onethousandsquare from onethousandsquare on Vimeo.

Video om Kokeriet

Her er en video som er laget om Kokeriet, stedet for kreative næringer, som er under planlegging i de gamle Nestlé lokalene i Vestbyen på Hamar. Filmen er produsert av Morten Fridstrøm med medspillere.

Utsnitt Hamars kvartaler

Utsnitt kvartaler i Hamar

Slik ser Hamar ut fra lufta over Østre Torg. Her er kvartalene svært tett bebygd. Gater, torg og parker fungerer som de offentlige møteplassene. Noen bakgårder er fylt av skur og uthus, andre er brukt som parkering og en og annen bakgård har fortsatt noe grønt i seg og fungerer som pusterom for beboere og ansatte.

Hva rommer et kvartal?

Modell av kvartalsstruktur

Et typisk Hamarkvartal er på 3927 m2. En karrebebyggelse på 4 etasjer i et slikt kvartal kan inneholde nesten 10.000 m2 areal for boliger, kontorer, butikker og serveringsteder. Dvs. at det er plass til f.eks. 100 leiligheter oppunder 100 m2. Bor det 2 i hver leilighet vil det si at et kvartal kan inneholde romslige hjem for 200 mennesker, som alle har kontakt med grønt i gårdsrommet og med bylivet på gatesida. Gatene gir sikt for alle, gjennom og ut av byen, mot Mjøsa eller mot landskapet rundt. Eller er det sånn?

Kvartalets tall

Et typisk kvartal f.eks. på Hamar

Noen talleksempler:

• 3927 m2 arealet i et kvartal
• 1492 m2 gårdsrommets flate
• 2436 m2 eksempel på bebygd areal (BYA) i kvartalet
• 9744 m2 brutto areal (BTA) hele kvartalet 4 etasjer
• TU 248% (brutto areal i forhold til kvartalets flateareal)

Solstudie i kvartalsstruktur

Her kan du se et solstudie som viser hvordan sola lager skygger i en kvartalsstruktur 17. mai fra soloppgang til solnedgang. Her er det brukt 4 etasjer og gater som ligger nord-sør og øst-vest. Det går kanskje litt fort, men da er det bare å prøve flere ganger.

Se på Brumunddal!

Tegninger av Landskaps Design ved Arne Sælen

Brumunddal er i siget og i løpet av kort tid har de åpna miljøgate, fått nytt kjøpesenter og ny gågate er underveis. Gågata blir utført med kraftige granittheller med ulike sjatteringer og mønster, og det skal bli trinnfri adkomst til alle hus. Belysning skal hovedsaklig skje fra vegger og vinduer.

Nå tilbyr den nye byen et rikt utvalg med alt fra mat og klær til datamaskiner, sykler, vin og sushi. Kommunen har tatt rolle som aktiv koordinator for små og store kulturarrangementer som tar i bruk byrommene.

Vi besøkte de som planlegger i Brumunddal og fikk høre om store ambisjoner for videre utvikling. Det jobbes med ny elvepromenade, det skal legges til rette for flere byboliger i sentrum og det skal opparbeides torg. Det er fokus på belysning og det grønne. Tilsammen investeres flere titalls millioner i byens gulv, et prosjekt som er kooridnert med legging av fjernvarme og utskifting av kommunens vann- og avløpsrør.

Med plansjefen Eilert Ellefsens langsiktige strategier, rådmannens engasjement, og Ragnhild Lied Børke (landskapsarkitekt) og Monica Olsen (tettstedsutvikler) som iverksettere skjer det store endringer i Brumundal sentrum. Sannsynligvis vil dette ha betydning også for oppfattelsen av Brumunddal, som lenge har spilt rolla som den stygge andungen.

Se mer om utviklinga i Brumunddal sentrum her >
Og mer om sentrumsprosjektet her >

Snø - shared space på norsk

Ben Hamilton-Baillie i Litteraturhuset

Snø er kanskje den billigste og beste formen for shared space sa Ben Hamilton-Baillie med glimt i øyet da han besøkte Litteraturhuset i Oslo 24. november. Ben er kanskje en av de i Europa som idag har jobbet mest med shared space som prinsipp, og kunne formidle erfaringer fra egne prosjekter i England og andre han hadde studert bl.a. i Sverige og Danmark.

Mennesket har en utrolig evne til å tilpasse seg og lære. Alt som er gjort i trafikkplanleggingen for å hindre ulike trafikanter i å komme i konflikt med hverandre har kanskje fjernet muligheten for god kommunikasjon og samspill i bymiljøer. Shared space-prinsippet blir av enkelte møtt med skepsis, fordi man ikke tror vi er klare for det. Ben sitt svar er at samspillet har vi hatt i tusenvis av år. Segregeringen er en ny oppfinnelse.

Heller ikke TØIs forsker, som hadde fått rolla som djevelens advokat, kunne avvise det faktum at shared space i så godt som alle undersøkte tilfeller hadde ført til færre skader. Kritikken fra TØI handlet mer om metodene for å måle og om tallene var korrekte nok.

Flere av innleggene tok for seg forholdet til universell utforming og alles rett til å bruke det offentlige rom. Kanskje var shared space løsningen, eller kanskje enda bedre uten bilene. Ben advarte mot å begynne å prioritere ulike trafikanter. Shared space handler om man faktisk deler det samme rommet, og det er det som skaper forholdene som krever gjensidig respekt.

Deltagerne på seminaret fikk teste sine egne holdninger i forhold til et prosjekt i Kong Oscars gate i Bergen og et fra Universitetsgata i Oslo. Kanskje står Hamar for tur neste gang. Veg- og transportplanen for Hamar sier at shared space skal vurderes som prinsipp bl.a. ved Stortorget og fra Østre Torg ned Torggata. Nå har vi i hvert fall et bedre grunnlag for å vurdere.

Her kan du besøke Ben Hamilton-Baillie Associates hjemmeside:
http://www.hamilton-baillie.co.uk/

Blå vegg

Stor nivåforskjell og en i utgangspunktet kjedelig vegg blir spennende med grønt gress, koboltblå vegg og hvite trestammer.

Lek i by

Lekepark i Barcelona. Store sklier for mange samtidig! Skygge og sol.

Parkeringshus med boliger - VM Bjerget, Ørestad

I en forstad til København, Ørestad, finner vi et kombinert p-hus og boligblokk, med en ukonvensjonell utforming. På den andre siden av vannspeilet går metroen på søyler.

Seminar om "shared space"

Plakat for seminaret 24. november i Litteraturhuset i Oslo.

Her er et seminar med riktig tema til riktig tid for Hamar. Vi har vedtatt at "shared space" kan vurderes som prinsipp i Hamar sentrum. "Shared space" er et prinsipp hvor all trafikkregulering fjernes slik at alle de ulike trafikantene må orientere seg ved å ha kontakt med de andre som bruker det samme rommet. Dette er stikk i strid med de systemene vi kjenner i trafikken, hvor de ulike trafikantene kjenner sin plass og sin rett. Flere steder der dette er gjort har antallet ulykker gått ned og man har i tillegg fått muligheten til å skape byrom hvor man kan slippe skilt og kanter. Men det er ikke sikker dette passer alle steder. Seminaret anbefales for alle som er interessert i et konsept vi planlegger å få til også i Hamar.

Sidegate i Vejle

Bygulv i Vejle, Cubus arkitekter (Bergen)

Eksempel på hvordan gategulvet er ført fra vegg til vegg i en utførelse, kun brutt av enkle vannrenner. Praktisk for brukerne, og enkelt å drifte.

Benk i Vejle

Benk i Vejles gågate

Gulv i Vejles gågate

Gulv i granitt i Vejle

Her er et gategulv med et avansert mønster. Og det funker, trinnfritt og funksjonelt fra vegg til vegg.

Gangfelt gjennom rundkjøring

Dette har vi ikke fått til på Hamar ennå, en rundkjøring som krysses av et forgjengerfelt. Her er det tydelig hvem som har blitt prioritert.

Detalj fra elvebredde

Gjenåpnet elv

Elv i Vejle

Midt i Vejle har en elv blitt gjenåpent etter å ha lagt under asfalt. Kantene er utført i betong, med plass for vegetasjon, og broer er lagt over på en rekke steder for å knytte portrom og gater til gata på andre sida. Alt er utført med stor formingsglede.

Hva kan Hamar lære av Vejle?

Boligkomplekset "Bølgen" av Henning Larsen Architects

I Vejle satses det på byutvikling som synes. Gågata syder av liv i aksen mellom to kjøpesentra, elvene er gjenåpnet, de gamle spinnerihallene er gjort om til et hus for kreative næringer, når det trengs ideer for framtida inviterer kommunen de beste unge arkitektene til å komme med sine forslag. Kunstnere er med i alle typer prosjekter, fra parkeringshus til belysning. Vejle har gjort suksess, og er blant annet kåret til den beste handelsbyen vest for Storebelt.

Arealplan og Strategiavdelingene i Hamar kommune besøkte den danske regionhovedstaden i oktober 2010, etter at vi en gang hadde fått høre arkitekten fra Vejle, Bodil Øllgård, på en konferanse om tettstedsutvikling i Ulsteinvik.

Besøk vejle her: www.vejle.dk

Barcelona

Gatebelegning

Gatebelegning, ark. Gaudi

Gatebelegningen er variert, men også standardisert. Her er et eksempel på en stein i betong, designet av Gaudi (?) for over 100 år siden.

Under bakken med bilen

Rampe i utkanten av et torg

Flere steder hadde man lagt til rette for at bilen kjapt kunne tas under bakken. Rampene var utformet i stål og glass, og dette var gjennomgående i hele byen.

Shared space

Eksempel på "shared space"

Noen gater fungerte som "shared space", delt mellom mjuke trafikanter og bilister.

Ett offentlig gulv

Eksempel på bygulv i Barcelona

Store deler av Barcelona består av ett eneste gulv, helt trinnfritt og spent opp fra vegg til vegg i gamlebyen. Mange steder fører gulvet helt inn i butikker og barer. Helt siden demokratiseringsprosessen etter Franco har man jobba bevisst med tilgjengelighet for alle i den katalanske hovedstaden.

"Atlas de Barcelona"

Utsnitt fra "Atlas de Barcelona"

Boka til Montse var gull for nysgjerrige byplanleggere, med store kart over byen og utsnitt som viste f.eks. hvordan man kunne forlate i de brede gatene og komme inn i grønne parkaktige gårdsrom.

Vår guide

Montse Ferres er arkitekt fra Barcelona og ledet oss gjennom byen til fots, på sykkel og i buss. Hun slo an tonen første kvelden da hun i en bar som var iferd med å stenge dro opp ei tjukk bok full av kart og illustrasjoner. 

L'Eixample - utvidelsen

L'Eixample - utvidelsen av Barcelona, plan 1858

Ildefons Cerdà - grunnleggeren av moderne byplan?

L'Eixample, "utvidelsen". Cerdàs plan for det moderne Barcelona

I 1859 holdt det nye styret i Barcelona en konkurranse om en plan for utvidelsen av byen, som den katalanske byplanleggeren Ildefons Cerdà tapte. Men det var hans rasjonelle og effektive plan for en kvartalsstruktur som skulle vise seg å få gjennomslag ved utvidelsen av Barcelona. Han hadde forberedt sin plan under det tidligere styret og med støtte fra Madrid. Utvidelsen (L'Eixample) var en konsekvens av at man bestemte seg for å rive bymuren som fram til da skulle forsvare byen.

Innenfor murene hadde det vokst fram en overbefolket tett by. Ny industri var i ferd med å legge et mørkt teppe over byen og det var mangel på rent vann og frisk luft. Ildefons Cerdà var del av en bevegelse innen byplanlegging i Europa som ønsket byer hvor alle hadde tilgang på rent vann og frisk luft. I l'Eixample-planen ble dette uttrykt gjennom et system av brede gater med plassdannelser i hvert kryss, og et gjennomtenkt system der karrébebyggelsen rundt kvartalene skulle gi plass til åpne rom også på tvers av flere kvartaler. I planene ble det lagt til rette for ny infrastruktur, jernbane og trikk trukket av hester. Fortauene var også brede og med trær som ga skygge.

Cerdà var utdannet ingeniør, han jobbet med kart og oppmåling og var engasjert i politikk. Han skrev flere bøker om urban planlegging og han står som en av de sterke teoretikerne innen byplanfaget. I Barcelona er Cerdà fremdeles godt kjent, og han markeres fortsatt med utstillinger og seminarer.

Mer om Cerdà på Wikipedia.

t/r Barcelona

Kart som viser Barcelona innenfor bymuren.

Arkitektkontoret Salcedo.Brossa Estudio fra Barcelona vant Europan 8 konkurransen i strandsonen i Hamar i 2006. Det var starten på et forhold som sommeren 2010 bragte Hamar kommunes Arealplanavdeling og ordfører Einar Busterud til Barcelona.

I Barcelona ble vi tatt imot av Montse, en god venn av Julio Salcedo, som gjennom 3 dager førte oss inn i byens historie og liv. Hun formidlet sin kunnskap med et brennende engasjement og med oversikt over de prossessene som har ført fram til dagens moderne Barcelona. Vi fikk vandre, sykle og ble kjørt rundt og god oversikt over hvordan byen var satt sammen.

Vi har en plan!

Løytnant Røyems plan for Hamar, 1848

Hamar er en by ved Mjøsa som ble vedtatt anlagt og planlagt slik at den kunne bygges over lang tid. Idéen om en by som kunne fungere som handelsplass i Innlandet, med Mjøsa og framtidig jernbane som transportårer var utgangspunktet. Verktøyet var kvartalsstrukturen som angir gater, plasser, torg og parker. Mellom disse kunne det bygges en by som fortsatt er i utvikling. Kvartalsstrukturen angir ennå sentrum for byen, møtestedet ved Mjøsa.

Denne bloggen har sin kilde i Hamar Rådhus, og skal fylles med innhold som er relevant for planlegging i Hamar, fra studieturer, ideer fra andre steder og kanskje med tilbakemeldinger fra andre planleggere og innbyggere.

Første tema er Barcelona. Barcelona er også en by ved en omsluttet sjø og med en kvartalsstruktur som har fellestrekk med Hamars struktur, men her stopper kanskje likheten?

Hamar Rådhus i San Francisco Chronicle

I forbindelse med at Snøhetta konkurrer om et prosjekt i San Francisco har Hamar Rådhus havnet i søkelyset der, som et eksempel på hva Snøhetta har gjort andre steder. Les artikkelen her.