Gatebelegning

Gatebelegning, ark. Gaudi

Gatebelegningen er variert, men også standardisert. Her er et eksempel på en stein i betong, designet av Gaudi (?) for over 100 år siden.

Under bakken med bilen

Rampe i utkanten av et torg

Flere steder hadde man lagt til rette for at bilen kjapt kunne tas under bakken. Rampene var utformet i stål og glass, og dette var gjennomgående i hele byen.

Shared space

Eksempel på "shared space"

Noen gater fungerte som "shared space", delt mellom mjuke trafikanter og bilister.

Ett offentlig gulv

Eksempel på bygulv i Barcelona

Store deler av Barcelona består av ett eneste gulv, helt trinnfritt og spent opp fra vegg til vegg i gamlebyen. Mange steder fører gulvet helt inn i butikker og barer. Helt siden demokratiseringsprosessen etter Franco har man jobba bevisst med tilgjengelighet for alle i den katalanske hovedstaden.

"Atlas de Barcelona"

Utsnitt fra "Atlas de Barcelona"

Boka til Montse var gull for nysgjerrige byplanleggere, med store kart over byen og utsnitt som viste f.eks. hvordan man kunne forlate i de brede gatene og komme inn i grønne parkaktige gårdsrom.

Vår guide

Montse Ferres er arkitekt fra Barcelona og ledet oss gjennom byen til fots, på sykkel og i buss. Hun slo an tonen første kvelden da hun i en bar som var iferd med å stenge dro opp ei tjukk bok full av kart og illustrasjoner. 

L'Eixample - utvidelsen

L'Eixample - utvidelsen av Barcelona, plan 1858

Ildefons Cerdà - grunnleggeren av moderne byplan?

L'Eixample, "utvidelsen". Cerdàs plan for det moderne Barcelona

I 1859 holdt det nye styret i Barcelona en konkurranse om en plan for utvidelsen av byen, som den katalanske byplanleggeren Ildefons Cerdà tapte. Men det var hans rasjonelle og effektive plan for en kvartalsstruktur som skulle vise seg å få gjennomslag ved utvidelsen av Barcelona. Han hadde forberedt sin plan under det tidligere styret og med støtte fra Madrid. Utvidelsen (L'Eixample) var en konsekvens av at man bestemte seg for å rive bymuren som fram til da skulle forsvare byen.

Innenfor murene hadde det vokst fram en overbefolket tett by. Ny industri var i ferd med å legge et mørkt teppe over byen og det var mangel på rent vann og frisk luft. Ildefons Cerdà var del av en bevegelse innen byplanlegging i Europa som ønsket byer hvor alle hadde tilgang på rent vann og frisk luft. I l'Eixample-planen ble dette uttrykt gjennom et system av brede gater med plassdannelser i hvert kryss, og et gjennomtenkt system der karrébebyggelsen rundt kvartalene skulle gi plass til åpne rom også på tvers av flere kvartaler. I planene ble det lagt til rette for ny infrastruktur, jernbane og trikk trukket av hester. Fortauene var også brede og med trær som ga skygge.

Cerdà var utdannet ingeniør, han jobbet med kart og oppmåling og var engasjert i politikk. Han skrev flere bøker om urban planlegging og han står som en av de sterke teoretikerne innen byplanfaget. I Barcelona er Cerdà fremdeles godt kjent, og han markeres fortsatt med utstillinger og seminarer.

Mer om Cerdà på Wikipedia.

t/r Barcelona

Kart som viser Barcelona innenfor bymuren.

Arkitektkontoret Salcedo.Brossa Estudio fra Barcelona vant Europan 8 konkurransen i strandsonen i Hamar i 2006. Det var starten på et forhold som sommeren 2010 bragte Hamar kommunes Arealplanavdeling og ordfører Einar Busterud til Barcelona.

I Barcelona ble vi tatt imot av Montse, en god venn av Julio Salcedo, som gjennom 3 dager førte oss inn i byens historie og liv. Hun formidlet sin kunnskap med et brennende engasjement og med oversikt over de prossessene som har ført fram til dagens moderne Barcelona. Vi fikk vandre, sykle og ble kjørt rundt og god oversikt over hvordan byen var satt sammen.

Vi har en plan!

Løytnant Røyems plan for Hamar, 1848

Hamar er en by ved Mjøsa som ble vedtatt anlagt og planlagt slik at den kunne bygges over lang tid. Idéen om en by som kunne fungere som handelsplass i Innlandet, med Mjøsa og framtidig jernbane som transportårer var utgangspunktet. Verktøyet var kvartalsstrukturen som angir gater, plasser, torg og parker. Mellom disse kunne det bygges en by som fortsatt er i utvikling. Kvartalsstrukturen angir ennå sentrum for byen, møtestedet ved Mjøsa.

Denne bloggen har sin kilde i Hamar Rådhus, og skal fylles med innhold som er relevant for planlegging i Hamar, fra studieturer, ideer fra andre steder og kanskje med tilbakemeldinger fra andre planleggere og innbyggere.

Første tema er Barcelona. Barcelona er også en by ved en omsluttet sjø og med en kvartalsstruktur som har fellestrekk med Hamars struktur, men her stopper kanskje likheten?