OneThousandSquare

Her er introduksjonsvideoen til prosjektet OneThousandSquare, et av kunstprosjektene som juryen valgte for Stortorget på Hamar.


onethousandsquare from onethousandsquare on Vimeo.

Video om Kokeriet

Her er en video som er laget om Kokeriet, stedet for kreative næringer, som er under planlegging i de gamle Nestlé lokalene i Vestbyen på Hamar. Filmen er produsert av Morten Fridstrøm med medspillere.

Utsnitt Hamars kvartaler

Utsnitt kvartaler i Hamar

Slik ser Hamar ut fra lufta over Østre Torg. Her er kvartalene svært tett bebygd. Gater, torg og parker fungerer som de offentlige møteplassene. Noen bakgårder er fylt av skur og uthus, andre er brukt som parkering og en og annen bakgård har fortsatt noe grønt i seg og fungerer som pusterom for beboere og ansatte.

Hva rommer et kvartal?

Modell av kvartalsstruktur

Et typisk Hamarkvartal er på 3927 m2. En karrebebyggelse på 4 etasjer i et slikt kvartal kan inneholde nesten 10.000 m2 areal for boliger, kontorer, butikker og serveringsteder. Dvs. at det er plass til f.eks. 100 leiligheter oppunder 100 m2. Bor det 2 i hver leilighet vil det si at et kvartal kan inneholde romslige hjem for 200 mennesker, som alle har kontakt med grønt i gårdsrommet og med bylivet på gatesida. Gatene gir sikt for alle, gjennom og ut av byen, mot Mjøsa eller mot landskapet rundt. Eller er det sånn?

Kvartalets tall

Et typisk kvartal f.eks. på Hamar

Noen talleksempler:

• 3927 m2 arealet i et kvartal
• 1492 m2 gårdsrommets flate
• 2436 m2 eksempel på bebygd areal (BYA) i kvartalet
• 9744 m2 brutto areal (BTA) hele kvartalet 4 etasjer
• TU 248% (brutto areal i forhold til kvartalets flateareal)

Solstudie i kvartalsstruktur

Her kan du se et solstudie som viser hvordan sola lager skygger i en kvartalsstruktur 17. mai fra soloppgang til solnedgang. Her er det brukt 4 etasjer og gater som ligger nord-sør og øst-vest. Det går kanskje litt fort, men da er det bare å prøve flere ganger.

Se på Brumunddal!

Tegninger av Landskaps Design ved Arne Sælen

Brumunddal er i siget og i løpet av kort tid har de åpna miljøgate, fått nytt kjøpesenter og ny gågate er underveis. Gågata blir utført med kraftige granittheller med ulike sjatteringer og mønster, og det skal bli trinnfri adkomst til alle hus. Belysning skal hovedsaklig skje fra vegger og vinduer.

Nå tilbyr den nye byen et rikt utvalg med alt fra mat og klær til datamaskiner, sykler, vin og sushi. Kommunen har tatt rolle som aktiv koordinator for små og store kulturarrangementer som tar i bruk byrommene.

Vi besøkte de som planlegger i Brumunddal og fikk høre om store ambisjoner for videre utvikling. Det jobbes med ny elvepromenade, det skal legges til rette for flere byboliger i sentrum og det skal opparbeides torg. Det er fokus på belysning og det grønne. Tilsammen investeres flere titalls millioner i byens gulv, et prosjekt som er kooridnert med legging av fjernvarme og utskifting av kommunens vann- og avløpsrør.

Med plansjefen Eilert Ellefsens langsiktige strategier, rådmannens engasjement, og Ragnhild Lied Børke (landskapsarkitekt) og Monica Olsen (tettstedsutvikler) som iverksettere skjer det store endringer i Brumundal sentrum. Sannsynligvis vil dette ha betydning også for oppfattelsen av Brumunddal, som lenge har spilt rolla som den stygge andungen.

Se mer om utviklinga i Brumunddal sentrum her >
Og mer om sentrumsprosjektet her >