Snart vår i Hamar...

 

Produktive pusterom

"I januar begynner drømmingen. I februar starter planleggingen. Hva var det som ikke fungerte så bra i fjor? Hvilke grønnsaker skal dyrkes i år og hvor i kjøkkenhagen skal de plasseres for best vekstforhold? I mars forkultuveres vekstene som trenger det og hele stua ser ut som et drivhus. April er ventetid. Vi venter inne og vi venter ute. Først på at snøen smelter, så på at telen forsvinner sakte ut av jorda i hagen. I mai såes det, og plantene som har vokst seg store i vinduskarmen, plantes endelig ut i sitt rette element. Så begynner ventingen igjen, og arbeidet. Hver torsdag ettermiddag samles familien til dyst. Vi luker, vanner, komposterer, smaker, leker og skravler. I juni høstes salat og reddiker. I juli reiser vi bort og får naboen til å vanne avlingen. I august nytes sukkererter, bønner, brokkoli og spinat, ja hvis skadedyrene holder seg unna spinaten i år da. I september spiser vi squash og tomater til alle måltider. I oktober er det grønnkål som gjelder, og epler tilberedt på alle tenkelige måter. I november drar vi opp de siste purreløkene før vi stenger for i år. Så begynner ventetiden igjen. Vi sitter inne i varmen, titter ut på T-banen som suser forbi bak de løvtomme bærbuskene og gleder oss til januar. Det er deilig å være bønder i byen!"

Pernille Leivestad er landskapsarkitekt fra UMB og AHO og jobber som landskapsarkitekt i DYRK med planlegging, etablering og rettleiing av urbane dyrkingsprosjekt. dyrk.no

Gjennom urbant jordbruk kan ein skape ein verdfull arena for både rekreasjon og bevisstgjering rundt matproduksjon. I dagens samfunn er mykje, og særleg matproduksjon og matlaging, prega av høg hastigheit der ein gjerne ikkje har oversikt over kvar maten kjem ifrå. Maten som ein et har alltid ei historie bak seg, og i mange tilfelle er denne historia prega av økonomi og politikk. Kva med å roa ned og produsera meir av maten sjølv, og gjerne i byen? Kva får ein igjen for det? Ein får mat som er dyrka ut ifrå naturens eigne premiss, mat som er kortreist og ikkje transportert rundt halve kloden før den havnar på bordet, mat som er trygg og som du veit kva inneheld. Du får ein arena for sosialt samhald og samarbeid der borna kan sjå korleis ei gulrot blir til og veks. Og ikkje minst, byen får eit bidrag til ein sterkare urban økologi, reinare luft og gladare folk!

Løsning for syklende i kryss?

Se video for tips om utforming av kryss med plass for syklister.

Hamar skal få sykkelfelt bl.a. når Vangsvegen skal bygges om, og kanskje i Ringggata mellom Vangsvegen og Stangevegen. Største utfordring er å sikre syklistene gjennom kryss. Kanskje er dette en løsning som vil bli vurdert.

Arkitekt i Brussel

Forside rapport fra hospitantopphold i Brussel

Nå har Arealplan gitt ut rapport på iTunes. Geir Cocks opphold som hospitant ved Osloregionens Europakontor er dokumentert i en rapport i iPad-format tilgjengelig på iTunes. Dette gjør rapporten lett  tilgjengelig for byens politikere som har tatt i bruk iPad. Rapporten kan også lastes ned som PDF.
Link til iTunes-versjonen her (krever at du har iPad).
Link til PDF-versjonen her.

Stortorget og kulturhuset på utstilling

Illustrasjon: Nasjonalmuseet

22. november 2012 åpner Nasjonalmuseets utstilling arkitekturimport. Her er Hamar representert med både Kulturhusprosjektet ved Tegnestuen Vandkunsten og Stortorget ved Ecosistema Urbano. Utstillingen vises i Arkitekturmuseet med tilbygg tegnet av Sverre Fehn. Mer om utstillingen kan du lese her.

Hvor skal jernbanen gå?

Skisser fra idédugnad på Hamar

Hvor skal jernbanen gå gjennom Hamar? Dette var hovedspørsmålet da planleggere og interessegrupper møttes til idédugnad arrangert av Jernbaneverket. Dette var den uformelle oppstarten av planarbeidet for strekningen fra Sørli i Stange til Brumunddal, og det var lov å tenke helt fritt om traseer og muligheter.

I løpet av dagen ble det lagt vekt på at framdrift er viktig, og det må startes tidlig med koordinering mot ulike myndigheter. Det er verneinteresser i Åkersvika som må behandles internasjonalt, kulturlandskapet på Hedmarken er tett med kulturminner og banen planlegges gjennom urbane områder. Det ble sagt ifra om at håndtering av potensielle konfliktområder må starte tidlig slik at prosessen ikke ender opp med at statlige myndigheter må behandle innsigelser som ikke er løst underveis.

Det kom også fram spennende ideer om bybaneløsninger på gammel trasé, kobling av Rørosbanen mot Stange, ulike valg for stasjon i Hamar sentrum, stopp ved Nydal, åpning av Åkersvika og mye mer. Jernbanemuseet var også på banen for å passe på at de ikke mister sportilknytning til Dovrebanen.

Den formelle planprosessen vil starte så snart vedtaket om planlegging er gjort, sannsynligvis til våren, og den første utredningsfasen skal avsluttes til høsten.

Gunnar Holm og Arnt ... grubler på trasér forbi Hamar

Ass. rådmann i Hamar Odd Lindstad presenterer gruppearbeid

Skryt fra Hamar

Hedmarkinger er ikke kjent for å skryte av seg sjøl, men nå kjennes det kanskje riktigere enn noen gang at det gjøres. Se videoen om utvikling i Hamarregionen. Og noen av prosjektene som nevnes finner du igjen andre steder i denne bloggen. Videoen er produsert for Hamarregionen Utvikling.