Arkitekt i Brussel

Forside rapport fra hospitantopphold i Brussel

Nå har Arealplan gitt ut rapport på iTunes. Geir Cocks opphold som hospitant ved Osloregionens Europakontor er dokumentert i en rapport i iPad-format tilgjengelig på iTunes. Dette gjør rapporten lett  tilgjengelig for byens politikere som har tatt i bruk iPad. Rapporten kan også lastes ned som PDF.
Link til iTunes-versjonen her (krever at du har iPad).
Link til PDF-versjonen her.

Stortorget og kulturhuset på utstilling

Illustrasjon: Nasjonalmuseet

22. november 2012 åpner Nasjonalmuseets utstilling arkitekturimport. Her er Hamar representert med både Kulturhusprosjektet ved Tegnestuen Vandkunsten og Stortorget ved Ecosistema Urbano. Utstillingen vises i Arkitekturmuseet med tilbygg tegnet av Sverre Fehn. Mer om utstillingen kan du lese her.

Hvor skal jernbanen gå?

Skisser fra idédugnad på Hamar

Hvor skal jernbanen gå gjennom Hamar? Dette var hovedspørsmålet da planleggere og interessegrupper møttes til idédugnad arrangert av Jernbaneverket. Dette var den uformelle oppstarten av planarbeidet for strekningen fra Sørli i Stange til Brumunddal, og det var lov å tenke helt fritt om traseer og muligheter.

I løpet av dagen ble det lagt vekt på at framdrift er viktig, og det må startes tidlig med koordinering mot ulike myndigheter. Det er verneinteresser i Åkersvika som må behandles internasjonalt, kulturlandskapet på Hedmarken er tett med kulturminner og banen planlegges gjennom urbane områder. Det ble sagt ifra om at håndtering av potensielle konfliktområder må starte tidlig slik at prosessen ikke ender opp med at statlige myndigheter må behandle innsigelser som ikke er løst underveis.

Det kom også fram spennende ideer om bybaneløsninger på gammel trasé, kobling av Rørosbanen mot Stange, ulike valg for stasjon i Hamar sentrum, stopp ved Nydal, åpning av Åkersvika og mye mer. Jernbanemuseet var også på banen for å passe på at de ikke mister sportilknytning til Dovrebanen.

Den formelle planprosessen vil starte så snart vedtaket om planlegging er gjort, sannsynligvis til våren, og den første utredningsfasen skal avsluttes til høsten.

Gunnar Holm og Arnt ... grubler på trasér forbi Hamar

Ass. rådmann i Hamar Odd Lindstad presenterer gruppearbeid

Skryt fra Hamar

Hedmarkinger er ikke kjent for å skryte av seg sjøl, men nå kjennes det kanskje riktigere enn noen gang at det gjøres. Se videoen om utvikling i Hamarregionen. Og noen av prosjektene som nevnes finner du igjen andre steder i denne bloggen. Videoen er produsert for Hamarregionen Utvikling.

Gående og syklende først i Gent

Den nye "stadshal" på torget i Gent
Arkitekter Robbrecht & Daam

Utfordrende torginstallasjon

Midt på Torget i Gent foran rådhuset og katedralen er det i ferd med å ferdigstilles et stort tretak løftet noen meter fra bakken på kraftige betongfundamenter. Taket er formet som to spisse saltak satt inntil hverandre, og som ei hinne på tretaket er det tekket med matt glass. Innunder taket åpner det seg et høyt rom, nesten kirkeaktig, med en mosaikk av dagslys som får slippe gjennom. Denne bygningen tegnet av arkitektkontoret Robbrecht & Daem, og er det mest kontroversielle som gjøres i Gent i disse dager. På gjerdene rundt byggeplassen har folk kommentert bygningen med stort sett negative ord. 

Marc Pinte, vår guide og landskapsarkitekt i Gent kommune er sikker på at dette bygget blir bra. Det reises riktignok midt på plassen som deles opp i flere deler, men det er også et forsøk på å dele opp og gjenskape skalaen til plassene slik de var før. En gang sto det klynger med hus her, og ved å se på bygningene rundt ser man at de har en skala tilpasset et mindre torg.

Under det nye taket på det nye bygget blir det rom for å arrangere markeder, holde konserter eller bare oppholde seg. Dette blir også en ny type byrom som man ennå ikke vet hvordan folk vil ta i bruk, men Marc Pinte tror folk vil vurdere bygget annerledes når det er åpnet og de får tatt det i bruk. I tilknytning til bygget blir det også en nedsenket park på plassen, kafé og en garasje for sykkelparkering.

Oppunder taket i "Stadshus" i Gent

Fotgjengersone i sentrum

Gent sentrum er definert som fotgjengersone, der kun trikk, buss, taxier og beboere kan kjøre. Varelevering kan foregå, men er avgrenset til formiddagen. For å få til dette er det også sørget for gode riksveier som skal ta unna mye av trafikken. Byen oppleves ikke som helt bilfri, men antagelig mye roligere enn om all trafikk skulle kommet inn i sentrum. Byen er også full av folk, med uterestauranter og butikker overalt. Det var likevel stor skepsis fra butikkeierne da dette ble innført. Men Marc sier at flere oppholder seg i byen nå. Noen typer butikker har nok forsvunnet, men and har kommet til. 

Byen deltar i EU-programmene Civitas og Polis som bl.a. skal bidra til å utvikle gode byrom og energieffektive transportløsninger. Gent har også innført Belgias første sykkelgate. Også her kan biler kjøre, men da alltid bak syklistene.

Belgias første sykkelgate, i Gent

Trær og gatestein

Marc forteller at han jobber med et designprogram for byen. Det skal angis prinsipper for utforming av gater og plasser, med materialbruk, dimensjoner etc. For eksempel skal du alltid kunne se minst ett tre samme hvor du er i byen. Det angis hvor mange trær som skal plantes per parkeringsplass og hvordan sykkelveger skal utformes.

Noe av inspirasjonen til arbeidet er hentet fra Norge. Marc viser bilder fra Kristiansand og Bergen der han fant eksempler på gatebelegning. Brosteinen slik den var lagt som runde steiner i sand i Kristiansand har noe av det organiske preget landskapsarkitekten søker, men siden det vanskelig lar seg kombinere med sykler og universell utforming må han finne alternativer som ligner. Det beste materialet rundt trikkesporene er betong, som har fått ei overflate med småstein som gir mer liv til overflata. Parkeringsplasser utføres alltid med naturstein, og der det ligger asfalt vil man alltid kunne vente biler i fart.

Veien til gjennomføring

STOP-prinsippet,
fotgjengere og syklister først

Når det planlegges byrom i Gent følger de noe Marc kaller STOP-prinsippet, og på flamsk står bokstavene for ordene gående, syklende, offentlig transport og personbiler. Det betyr i praksis at man sjekker om planene er til gode for fotgjengere først, deretter syklister, buss, trikk og til slutt personbiler.

Når det skal gjøres endringer i byrommene har man kommet fram til et planarbeid i 5 etapper som sikrer effektiv gjennomføring. Først inviteres alle berørte parter til en behovsundersøkelse, så utarbeider planleggerne konsepter med skisser og prinsipper. Disse konseptene bearbeides til flest mulig kan stå bak disse før det lages en teknisk plan som skal godkjennes av alle parter i prosessen. Det tar gjerne litt lengre tid en en standard planprosess, men det sikrer også at det blir full støtte til gjennomføringen.

Stolt historie

Historisk havnemiljø i Gent

Bare Paris var større en Gent i Europa da byen hadde sin storhetstid forteller Marc. Her bygdes de første kanalene som knyttet byen til Nordsjøen. Inne i byen ble det avholdt store markeder, med egne torg og haller for fisk, kjøtt og ikke minste tekstiler. Det var mye rikdom samlet i Gent, og dette er ennå synlig i den historiske arkitekturen. Marc synes Gent er mer levende og ekte enn nabobyen Brugge, som han kommer fra. Brugge har blitt et museum, men Gent er mer i utvikling. Nå er byen en mellomstor by i Belgia, med 300 000 innbyggere og et stort universitetsmiljø, og selv om byen er preget av historiske miljøer er det også mange eksempler på moderne arkitektur og fornyelse. Ikke minst har Gents politikere utfordret sine innbyggere med en omdiskutert installasjon på torget.

Linker:

Gent by 

Civitas Gent

Polis

Wikipedia

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune

Byportrett Rotterdam

Møte med Rotterdam 

Torgmøbler

Belysning på torget

Torgkunst

Vann på torget

 

Ny arkitektur i Rotterdam

 

Infosenter for byutvikling, arkitektur og byutvikling

 

 

 

Handlegater med boligblokker i etasjene over 

Nye Rotterdam sentralstasjon under bygging

Landskap og byer i balanse

Tjeerd Deelstra tar imot ved det internasjonale
bymiljøinstituttet i Delft

I Delft, en universitetsby mellom Haag og Rotterdam i Nederland traff jeg Tjeerd Deelstra, leder for The International Institute for the Urban Environment. Jeg kom over navnet hans i ei bok jeg nylig leste, og nå sto han foran meg i en mektig døråpning til et 1500-talls kjøpmannshus i Delft. 

Deelstra er arkitekt og planlegger og har vært en pioner innenfor arbeidet med å se byplanlegging i et økologisk perspektiv. Han har vært med å utvikle en grunnleggende tankemodell der byer blir vurdert i forhold til det som må hentes inn i byen for at den skal fungere, og det som kommer ut som resultat av bylivet. Dette kan være energi og produkter, avfall og kloakk. Deelstra har også arbeidet ved Universitetet i Delft, han har grunnlagt ei nasjonal byøkologigruppe og han har deltatt i FNs biosfæreprogram.

Hus for historie og bærekraft

Instituttet holder nå til i et verneverdig hus i Delft, og ett av prosjektene til instituttet er å utvikle huset til et sted som viser hvordan man kan restaurere et kulturminne og samtidig utvikle det slik at energibruken blir lav og slik at materialer og annet i minst mulig grad belaster miljøet. Det som tas inn skal være resirkulerbart, og det som forbrukes skal bruke minst mulig energi og skape minst mulig avfall. Slik skal huset bli et ikon for bærekraftig restaurering. I tillegg til at instituttet skal bruke huset til egen virksomhet vil lokale organisasjoner også få muligheten til å bruke 1. etg. i huset. Huset vil også fungere som et museum der husets historie skal formidles, sammen med kunnskapen om hvordan det er restaurert med minst mulig belastning for miljøet.

Felles konsepter

For å løse miljøutfordringene i byene må man starte med bygningene, men Deestra har tidligere jobbet for den nederlandske regjeringa med nasjonale planer for arealbruk. Han mener at en helhetlig planlegging av de store grepene landskapet er viktig. Samfunnet må bygges etter noen felles konsepter og disse må omfatte planleggere, arkitekter, ingeniører og de humanistiske fagene. Den nederlandske staten har imidlertid gitt fra seg muligheten til å styre de store linjene. Nå går statens penger kun til de store prosjektene, som Schiphol flyplass eller havna i Rotterdam, og det er for mange nivåer som skal bestemme. Til tross for dette er det heldigvis en voksende bevissthet blant folk og i næringslivet for at noe må gjøres for miljøet. 

Instituttet er engasjert internasjonalt i flere prosjekter, bl.a. i et Interregprosjekt i EU kalt Living Green. Dette er et nettverk av nordeuropeiske byer hvor det jobbes med temaet vern og bærekraft. Her vil kanskje også norske byer, regioner og organisasjoner kunne delta.

Medvirkning gir robuste planer

Instituttet engasjerer seg gjerne i prosjekt hvor folk blir tatt med i prosessen. Dette mener Deelstra også handler om bærekraft og robuste planer, for det er for og med folk samfunnet kan endres. I Delft skisserte instituttet en plan for å ta i bruk taket på den nye stasjonen i Delft til et levende marked for mat, planter og grønnsaker. I løpet av kort tid meldte det seg 65 bidragsytere som ønsket å være med for å få til dette. Nå er planene lagt på is på grunn av den økonomiske krisa som har ramma Nederland. Men med prosjekter som handler om mat og drikke, hus og hage og til en hvis grad mobilitet er det lett å nå folk.

Deelstra viser skisse for møteplass med stasjonen i Delft

Barnas blikk kvalitetssikrer planene

Deelstra er også opptatt av å ta med barn i planlegging av byens gater. Også i Nederland ble det utviklet en del gatetun på 70-tallet, og dette konseptet har instituttet utviklet med større vekt på det kulturelle og sosiale. Ved instituttet har de også en metode som heter KISS, som står for Kids Street Scan. Slik skaper man bevissthet om hvordan gatene kan utvikles slik at de er både trygge og stimulerende for barn. Mange gater idag er også regulert med 30 km/t, men selv dette er for fort i enkelte situasjoner der barn skal oppholde seg. Delft er en by med sterke sykkeltradisjoner, og barna i Delft har hittil sluppet unna å bli kjørt til skolen. Deelstra former en liten ball rundt sin egen mage, og mener nok at de har sluppet unna fedmeproblemet som brer om seg.

Et annet mål er å få barn til å komme mer i kontakt med natur, og da er det utfordringer med for eksempel vann og kanaler som det er så mange av i Nederland. De må kanskje sikres med grunne partier langs breddene.

Ei ny gruppe skal ha møte med Deelstra, men før han slipper meg vil han gjerne vise meg mer av huset. Oppussingen gjøres veldig pedagogisk. Flere steder er det satt fram modeller som viser de ulike sjiktene i veggen. Rommene han viser meg er bygd på og om gjennom flere hundre år, og der man skal restaurere en flott stukkatur oppdager man f.eks. et like interessant takmaleri bak. Dette skal også vises. Bak franske tapeter legges det vannbåren varme, et atrium er glassa over for å slippe å isolere veggene under. Kjøkkenet skal restaureres, men når det legges inn vann skal det skilles mellom drikkevann og annet. Hele huset skal følge prinsippet om balanse mellom energi inn og ut. Slik blir idealene satt ut i praksis, og andre skal få komme for å lære.

Linker:

www.witteroos.nl

www.livinggreen.eu

http://urban.nl/en

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune