Produktive pusterom

"I januar begynner drømmingen. I februar starter planleggingen. Hva var det som ikke fungerte så bra i fjor? Hvilke grønnsaker skal dyrkes i år og hvor i kjøkkenhagen skal de plasseres for best vekstforhold? I mars forkultuveres vekstene som trenger det og hele stua ser ut som et drivhus. April er ventetid. Vi venter inne og vi venter ute. Først på at snøen smelter, så på at telen forsvinner sakte ut av jorda i hagen. I mai såes det, og plantene som har vokst seg store i vinduskarmen, plantes endelig ut i sitt rette element. Så begynner ventingen igjen, og arbeidet. Hver torsdag ettermiddag samles familien til dyst. Vi luker, vanner, komposterer, smaker, leker og skravler. I juni høstes salat og reddiker. I juli reiser vi bort og får naboen til å vanne avlingen. I august nytes sukkererter, bønner, brokkoli og spinat, ja hvis skadedyrene holder seg unna spinaten i år da. I september spiser vi squash og tomater til alle måltider. I oktober er det grønnkål som gjelder, og epler tilberedt på alle tenkelige måter. I november drar vi opp de siste purreløkene før vi stenger for i år. Så begynner ventetiden igjen. Vi sitter inne i varmen, titter ut på T-banen som suser forbi bak de løvtomme bærbuskene og gleder oss til januar. Det er deilig å være bønder i byen!"

Pernille Leivestad er landskapsarkitekt fra UMB og AHO og jobber som landskapsarkitekt i DYRK med planlegging, etablering og rettleiing av urbane dyrkingsprosjekt. dyrk.no

Gjennom urbant jordbruk kan ein skape ein verdfull arena for både rekreasjon og bevisstgjering rundt matproduksjon. I dagens samfunn er mykje, og særleg matproduksjon og matlaging, prega av høg hastigheit der ein gjerne ikkje har oversikt over kvar maten kjem ifrå. Maten som ein et har alltid ei historie bak seg, og i mange tilfelle er denne historia prega av økonomi og politikk. Kva med å roa ned og produsera meir av maten sjølv, og gjerne i byen? Kva får ein igjen for det? Ein får mat som er dyrka ut ifrå naturens eigne premiss, mat som er kortreist og ikkje transportert rundt halve kloden før den havnar på bordet, mat som er trygg og som du veit kva inneheld. Du får ein arena for sosialt samhald og samarbeid der borna kan sjå korleis ei gulrot blir til og veks. Og ikkje minst, byen får eit bidrag til ein sterkare urban økologi, reinare luft og gladare folk!

Løsning for syklende i kryss?

Se video for tips om utforming av kryss med plass for syklister.

Hamar skal få sykkelfelt bl.a. når Vangsvegen skal bygges om, og kanskje i Ringggata mellom Vangsvegen og Stangevegen. Største utfordring er å sikre syklistene gjennom kryss. Kanskje er dette en løsning som vil bli vurdert.

Arkitekt i Brussel

Forside rapport fra hospitantopphold i Brussel

Nå har Arealplan gitt ut rapport på iTunes. Geir Cocks opphold som hospitant ved Osloregionens Europakontor er dokumentert i en rapport i iPad-format tilgjengelig på iTunes. Dette gjør rapporten lett  tilgjengelig for byens politikere som har tatt i bruk iPad. Rapporten kan også lastes ned som PDF.
Link til iTunes-versjonen her (krever at du har iPad).
Link til PDF-versjonen her.

Stortorget og kulturhuset på utstilling

Illustrasjon: Nasjonalmuseet

22. november 2012 åpner Nasjonalmuseets utstilling arkitekturimport. Her er Hamar representert med både Kulturhusprosjektet ved Tegnestuen Vandkunsten og Stortorget ved Ecosistema Urbano. Utstillingen vises i Arkitekturmuseet med tilbygg tegnet av Sverre Fehn. Mer om utstillingen kan du lese her.

Hvor skal jernbanen gå?

Skisser fra idédugnad på Hamar

Hvor skal jernbanen gå gjennom Hamar? Dette var hovedspørsmålet da planleggere og interessegrupper møttes til idédugnad arrangert av Jernbaneverket. Dette var den uformelle oppstarten av planarbeidet for strekningen fra Sørli i Stange til Brumunddal, og det var lov å tenke helt fritt om traseer og muligheter.

I løpet av dagen ble det lagt vekt på at framdrift er viktig, og det må startes tidlig med koordinering mot ulike myndigheter. Det er verneinteresser i Åkersvika som må behandles internasjonalt, kulturlandskapet på Hedmarken er tett med kulturminner og banen planlegges gjennom urbane områder. Det ble sagt ifra om at håndtering av potensielle konfliktområder må starte tidlig slik at prosessen ikke ender opp med at statlige myndigheter må behandle innsigelser som ikke er løst underveis.

Det kom også fram spennende ideer om bybaneløsninger på gammel trasé, kobling av Rørosbanen mot Stange, ulike valg for stasjon i Hamar sentrum, stopp ved Nydal, åpning av Åkersvika og mye mer. Jernbanemuseet var også på banen for å passe på at de ikke mister sportilknytning til Dovrebanen.

Den formelle planprosessen vil starte så snart vedtaket om planlegging er gjort, sannsynligvis til våren, og den første utredningsfasen skal avsluttes til høsten.

Gunnar Holm og Arnt ... grubler på trasér forbi Hamar

Ass. rådmann i Hamar Odd Lindstad presenterer gruppearbeid

Skryt fra Hamar

Hedmarkinger er ikke kjent for å skryte av seg sjøl, men nå kjennes det kanskje riktigere enn noen gang at det gjøres. Se videoen om utvikling i Hamarregionen. Og noen av prosjektene som nevnes finner du igjen andre steder i denne bloggen. Videoen er produsert for Hamarregionen Utvikling.

Gående og syklende først i Gent

Den nye "stadshal" på torget i Gent
Arkitekter Robbrecht & Daam

Utfordrende torginstallasjon

Midt på Torget i Gent foran rådhuset og katedralen er det i ferd med å ferdigstilles et stort tretak løftet noen meter fra bakken på kraftige betongfundamenter. Taket er formet som to spisse saltak satt inntil hverandre, og som ei hinne på tretaket er det tekket med matt glass. Innunder taket åpner det seg et høyt rom, nesten kirkeaktig, med en mosaikk av dagslys som får slippe gjennom. Denne bygningen tegnet av arkitektkontoret Robbrecht & Daem, og er det mest kontroversielle som gjøres i Gent i disse dager. På gjerdene rundt byggeplassen har folk kommentert bygningen med stort sett negative ord. 

Marc Pinte, vår guide og landskapsarkitekt i Gent kommune er sikker på at dette bygget blir bra. Det reises riktignok midt på plassen som deles opp i flere deler, men det er også et forsøk på å dele opp og gjenskape skalaen til plassene slik de var før. En gang sto det klynger med hus her, og ved å se på bygningene rundt ser man at de har en skala tilpasset et mindre torg.

Under det nye taket på det nye bygget blir det rom for å arrangere markeder, holde konserter eller bare oppholde seg. Dette blir også en ny type byrom som man ennå ikke vet hvordan folk vil ta i bruk, men Marc Pinte tror folk vil vurdere bygget annerledes når det er åpnet og de får tatt det i bruk. I tilknytning til bygget blir det også en nedsenket park på plassen, kafé og en garasje for sykkelparkering.

Oppunder taket i "Stadshus" i Gent

Fotgjengersone i sentrum

Gent sentrum er definert som fotgjengersone, der kun trikk, buss, taxier og beboere kan kjøre. Varelevering kan foregå, men er avgrenset til formiddagen. For å få til dette er det også sørget for gode riksveier som skal ta unna mye av trafikken. Byen oppleves ikke som helt bilfri, men antagelig mye roligere enn om all trafikk skulle kommet inn i sentrum. Byen er også full av folk, med uterestauranter og butikker overalt. Det var likevel stor skepsis fra butikkeierne da dette ble innført. Men Marc sier at flere oppholder seg i byen nå. Noen typer butikker har nok forsvunnet, men and har kommet til. 

Byen deltar i EU-programmene Civitas og Polis som bl.a. skal bidra til å utvikle gode byrom og energieffektive transportløsninger. Gent har også innført Belgias første sykkelgate. Også her kan biler kjøre, men da alltid bak syklistene.

Belgias første sykkelgate, i Gent

Trær og gatestein

Marc forteller at han jobber med et designprogram for byen. Det skal angis prinsipper for utforming av gater og plasser, med materialbruk, dimensjoner etc. For eksempel skal du alltid kunne se minst ett tre samme hvor du er i byen. Det angis hvor mange trær som skal plantes per parkeringsplass og hvordan sykkelveger skal utformes.

Noe av inspirasjonen til arbeidet er hentet fra Norge. Marc viser bilder fra Kristiansand og Bergen der han fant eksempler på gatebelegning. Brosteinen slik den var lagt som runde steiner i sand i Kristiansand har noe av det organiske preget landskapsarkitekten søker, men siden det vanskelig lar seg kombinere med sykler og universell utforming må han finne alternativer som ligner. Det beste materialet rundt trikkesporene er betong, som har fått ei overflate med småstein som gir mer liv til overflata. Parkeringsplasser utføres alltid med naturstein, og der det ligger asfalt vil man alltid kunne vente biler i fart.

Veien til gjennomføring

STOP-prinsippet,
fotgjengere og syklister først

Når det planlegges byrom i Gent følger de noe Marc kaller STOP-prinsippet, og på flamsk står bokstavene for ordene gående, syklende, offentlig transport og personbiler. Det betyr i praksis at man sjekker om planene er til gode for fotgjengere først, deretter syklister, buss, trikk og til slutt personbiler.

Når det skal gjøres endringer i byrommene har man kommet fram til et planarbeid i 5 etapper som sikrer effektiv gjennomføring. Først inviteres alle berørte parter til en behovsundersøkelse, så utarbeider planleggerne konsepter med skisser og prinsipper. Disse konseptene bearbeides til flest mulig kan stå bak disse før det lages en teknisk plan som skal godkjennes av alle parter i prosessen. Det tar gjerne litt lengre tid en en standard planprosess, men det sikrer også at det blir full støtte til gjennomføringen.

Stolt historie

Historisk havnemiljø i Gent

Bare Paris var større en Gent i Europa da byen hadde sin storhetstid forteller Marc. Her bygdes de første kanalene som knyttet byen til Nordsjøen. Inne i byen ble det avholdt store markeder, med egne torg og haller for fisk, kjøtt og ikke minste tekstiler. Det var mye rikdom samlet i Gent, og dette er ennå synlig i den historiske arkitekturen. Marc synes Gent er mer levende og ekte enn nabobyen Brugge, som han kommer fra. Brugge har blitt et museum, men Gent er mer i utvikling. Nå er byen en mellomstor by i Belgia, med 300 000 innbyggere og et stort universitetsmiljø, og selv om byen er preget av historiske miljøer er det også mange eksempler på moderne arkitektur og fornyelse. Ikke minst har Gents politikere utfordret sine innbyggere med en omdiskutert installasjon på torget.

Linker:

Gent by 

Civitas Gent

Polis

Wikipedia

Tekst og foto: Geir Cock, arkitekt og byplanlegger, Hamar kommune