Furu som gatetre

Gatebilde fra Bournemouth i England 

Kan furu fungere som gatetre i Norge? Her er bilder fra Bournemouth i England i april i år. Her er det furu som preger gatebildet i mange områder av byen. De fleste trærne er store, men det plantes nye mellom de gamle. Trær som er skadet får lov til å stå og utvikle seg med sine særegenheter. 

Hvorfor er ikke vår egen furu, Pinus sylvestris, tatt i bruk mer som gatetre? Kanskje er den bare for vanlig?

Bildene fra Bournemouth gir inntrykk av full sommer, selv om dette egentlig har vært sen vår der ikke en gang bjørka var sprunget da bildene ble tatt. Furu byr på vintergrønt og lager lune rom. Noen er kanskje redd for kongler og fallende greiner. Men kanskje oppveier fordelene ulempene?

Oppdatering: Furu binder svevestøv. Treets venner skriver om et forsøk hvor blant annet Bioforsk har deltatt. Ulike arter trær er testet i forhold til evnen til å binde svevestøv. Pinus sylvestris er en av de artene som har størst evne til å akkumulere svevestøv. (Takk for tips fra @LAEwald på Twitter)

 

Bournemouth furu, Pinus pinaster

Gehl med byromsplan for Hamar

Hamars sjøfront illustrert ved Gehl Architects

Ta Mjøsa tilbake!

70 prosent av Hamars sentrale havnearealer brukes til parkering. Hamar må ta Mjøsa tilbake. Dette er hovedbudskapet i Gehl architects byromsplan for Hamar. Ewa Westermark fra Gehl presenterte budskapet til Hamar for en fullsatt sal på Gregers. I samarbeid med 4 grunneiere i sentrum og Hamar kommune har Gehl utviklet "Hamarmodellen" - en strategi for intelligent byplanlegging med fokus på byrom og byliv. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen viste hvordan byromsplanen kunne finne sin form på Hamar, som en rød løper gjennom Håkons gate eller med design av Vangsvegen for å knytte byen til lyset og landskapet rundt.

Et gå- og sykkelvennlig sentrum
Antallet personer som beveger seg gjennom byen har gått ned. Med nytt kjøpesenter ved Hamar Stadion i utkanten av sentrum mener Gehl det er avgjørende at nettverkene for gående og syklende i sentrum styrkes. Gatene er byrom hvor det bør legges mer vekt på forholdet mellom funksjoner inne på gateplan og aktiviteter utenfor. Ulike gater, torg og plasser bør styrkes med design for ulik bruk og med tydeligere identitet. Hamar må definere og fokusere innsatsen i byrommene. Dette er intelligent byutvikling i praksis.

Barn i byen en suksessfaktor

Gehl, fylkesmann Sylvia Brustad og Hamars rådmann Martin Kulild la alle vekt på at barna måtte få plass igjen i byen. 20% av byens befolkning er under 20 år, men det betyr ikke at 20 prosent av byrommene er lagt til rette for denne aldersgruppa. Boligene i sentrum må bli mer attraktive for barnefamilier, med bakgårder som kan være grønne og trygge møteplasser istedet for åpne hull med parkering. Rådmannen la vekt på at skaterne og andre unge måtte bli møtt på en positiv måte, og Sylvia Brustad ønsket å gi barna hundremetersskogen tilbake.

Vanvittige framtidsutsikter

Hamar har vanvittige framtidsutsikter og tro på seg sjøl sa Hamars rådmann Kullild. Nå skal Hamar kommune og andre aktører i byen evaluere arbeidet med byromsplanen, og planen vil følges opp når vegvesenet bygger Vangsvegen og i mulighetstudier for Fuglsethtomta og sjøfronten. Utvikling kommer gjennom eksperimentering, og vi må tørre å eksperimentere og terge. Kritiser gjerne det vi gjør, men gjør det med kjærlighet.

Vangsvegen illustrert ved Gehl Architects

Snart vår i Hamar...

 

Produktive pusterom

"I januar begynner drømmingen. I februar starter planleggingen. Hva var det som ikke fungerte så bra i fjor? Hvilke grønnsaker skal dyrkes i år og hvor i kjøkkenhagen skal de plasseres for best vekstforhold? I mars forkultuveres vekstene som trenger det og hele stua ser ut som et drivhus. April er ventetid. Vi venter inne og vi venter ute. Først på at snøen smelter, så på at telen forsvinner sakte ut av jorda i hagen. I mai såes det, og plantene som har vokst seg store i vinduskarmen, plantes endelig ut i sitt rette element. Så begynner ventingen igjen, og arbeidet. Hver torsdag ettermiddag samles familien til dyst. Vi luker, vanner, komposterer, smaker, leker og skravler. I juni høstes salat og reddiker. I juli reiser vi bort og får naboen til å vanne avlingen. I august nytes sukkererter, bønner, brokkoli og spinat, ja hvis skadedyrene holder seg unna spinaten i år da. I september spiser vi squash og tomater til alle måltider. I oktober er det grønnkål som gjelder, og epler tilberedt på alle tenkelige måter. I november drar vi opp de siste purreløkene før vi stenger for i år. Så begynner ventetiden igjen. Vi sitter inne i varmen, titter ut på T-banen som suser forbi bak de løvtomme bærbuskene og gleder oss til januar. Det er deilig å være bønder i byen!"

Pernille Leivestad er landskapsarkitekt fra UMB og AHO og jobber som landskapsarkitekt i DYRK med planlegging, etablering og rettleiing av urbane dyrkingsprosjekt. dyrk.no

Gjennom urbant jordbruk kan ein skape ein verdfull arena for både rekreasjon og bevisstgjering rundt matproduksjon. I dagens samfunn er mykje, og særleg matproduksjon og matlaging, prega av høg hastigheit der ein gjerne ikkje har oversikt over kvar maten kjem ifrå. Maten som ein et har alltid ei historie bak seg, og i mange tilfelle er denne historia prega av økonomi og politikk. Kva med å roa ned og produsera meir av maten sjølv, og gjerne i byen? Kva får ein igjen for det? Ein får mat som er dyrka ut ifrå naturens eigne premiss, mat som er kortreist og ikkje transportert rundt halve kloden før den havnar på bordet, mat som er trygg og som du veit kva inneheld. Du får ein arena for sosialt samhald og samarbeid der borna kan sjå korleis ei gulrot blir til og veks. Og ikkje minst, byen får eit bidrag til ein sterkare urban økologi, reinare luft og gladare folk!

Løsning for syklende i kryss?

Se video for tips om utforming av kryss med plass for syklister.

Hamar skal få sykkelfelt bl.a. når Vangsvegen skal bygges om, og kanskje i Ringggata mellom Vangsvegen og Stangevegen. Største utfordring er å sikre syklistene gjennom kryss. Kanskje er dette en løsning som vil bli vurdert.

Arkitekt i Brussel

Forside rapport fra hospitantopphold i Brussel

Nå har Arealplan gitt ut rapport på iTunes. Geir Cocks opphold som hospitant ved Osloregionens Europakontor er dokumentert i en rapport i iPad-format tilgjengelig på iTunes. Dette gjør rapporten lett  tilgjengelig for byens politikere som har tatt i bruk iPad. Rapporten kan også lastes ned som PDF.
Link til iTunes-versjonen her (krever at du har iPad).
Link til PDF-versjonen her.

Stortorget og kulturhuset på utstilling

Illustrasjon: Nasjonalmuseet

22. november 2012 åpner Nasjonalmuseets utstilling arkitekturimport. Her er Hamar representert med både Kulturhusprosjektet ved Tegnestuen Vandkunsten og Stortorget ved Ecosistema Urbano. Utstillingen vises i Arkitekturmuseet med tilbygg tegnet av Sverre Fehn. Mer om utstillingen kan du lese her.